25 år med overvåking av antimikrobiell resistens

Nyhet

|

Publisert

Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens (NORM) og Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler (NORM-VET) har 25-årsjubileum i 2025. – Strategiene mot antibiotikaresistens i Norge har vært vellykkede, sier Gunnar Skov Simonsen.

NORM og NORM-VET ble etablert som deler av regjeringens tiltaksplan mot antibiotikaresistens, offentliggjort i 2000.

Nå foreligger den årlige rapporten fra NORM og NORM-VET, med 2024-resultater  fra forekomst av antibiotikaresistens og forbruk av antibiotika hos mennesker og dyr, og i mat:

Norge var tidlig ute

– I Norge startet kampen mot antibiotikaresistens tidlig, og vi ligger foran i løypa i forhold til de fleste land i verden, sier leder for NORM Gunnar Skov Simonsen.

Bakteppet for opprettelsen av NORM og NORM-VET var 80- og 90-tallets bekymringsfulle økning av antibiotikaresistens rundt om i verden. I Norge bestemte regjeringen at noe måtte gjøres for å sette oss i stand til å overvåke den nasjonale situasjonen og begrense problemet så mye som mulig.

Felles virkelighetsforståelse for human- og veterinærhelsen

Før NORM og NORM-VET mente man at det var lite antimikrobiell resistens i Norge, men denne vurderingen var basert på dårlig overvåking av situasjonen. Med overvåkingssystemene fikk vi en systematisk landsdekkende oversikt over antimikrobiell resistens i sykdomsfremkallende bakterier, og en felles arena for forekomst og forbruk av antibiotika hos mennesker og dyr. Det førte til en felles fasit og virkelighetsforståelse for human- og veterinærhelsen.

– Alle aktører som uttaler seg om antibiotikaresistens i Norge viser til datagrunnlaget i NORM og NORM-VET som grunnplanke, sier Skov Simonsen.

– I tillegg har vi lagt stor vekt på å legge til rette for forskning.  Resultatene fra overvåkingen kan dermed utdypes i forskningsprosjekter som går dypere inn i problemstillingene enn det som er mulig i den daglige driften, sier han.

Økt bekymring i EU

– Bekymringsnivået for antimikrobiell resistens i EU har økt, og det er bra, for det har satt fart i EUs bekjempelsesarbeid, forteller Skov Simonsen.

EU og resten av Europa har også fått på plass overvåking av antimikrobiell resistens, men systemene i Norden er mer omfattende og blant de beste i verden.

– Situasjonen i Norge er bra sammenlignet med andre land. Men også hos oss ser vi en gradvis forverring. Kampen mot antibiotikaresistens krever vedvarende innsats, sier han.

Utfordringene nasjonalt og globalt står i kø, som for eksempel: Eldre befolkning og strammere budsjetter, økt reisevirksomhet og migrasjon, urolig verdenssituasjon, vaksineskepsis og svak vilje til å forske på nye antibiotikatyper.

Miljøovervåking er i startgropen

I Norge og resten av verden er arbeidet med å lage gode modeller for overvåking av miljøet i gang. EU er i front. De har stilt krav om at deltakerlandene skal etablere overvåking av antimikrobiell resistens i naturen. I Norge utreder FHI hva vi skal gjøre, og ser på kostnader ved eventuelle tiltak.

Om NORM og NORM-VET

NORM og NORM-VET ble etablert som deler av Regjeringens tiltaksplan mot antibiotikaresistens, offentliggjort i 2000. Dette arbeidet går på å overvåke antimikrobiell resistens- og bruk av antimikrobielle midler blant mennesker, dyr og mat, samt å årlig publisere en rapport om funnene.

NORM koordineres av Universitetssykehuset i Nord-Norge. Folkehelseinstituttet har databehandlingsansvaret. NORM-VET koordineres av Veterinærinstituttet. 

Publisert