Selvmord og psykisk helse: Halvparten av de som mister noen til selvmord oppsøker selv fastlege i etterkant
Forskningsfunn
|Publisert
Om lag 650 mennesker tar livet sitt i Norge hvert år. Flere etterlate får selv utfordringer med psykisk helse i ettertid. Mange har også hatt oftere kontakt med fastlegen i forkant av selvmordet.
I regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord er det et mål at etterlatte skal få bedre oppfølging. Fastlegen kan være en viktig støttespiller for etterlatte, og kan bistå med medisinsk hjelp, informasjon og støtte til de som trenger dette. I tillegg har fastlegen en viktig funksjon med å fange opp og henvise videre de som har behov for mer omfattende oppfølging.
I en ny studie ønsket derfor forskere ved Folkehelseinstituttet å undersøke hvor mange av de etterlatte etter selvmord som oppsøker fastlegen på bakgrunn av egen psykisk helse.
Tall om selvmord
- Om lag 650 mennesker tar livet sitt i Norge hvert år. To av tre er menn.
- Median alder for selvmord er 47 år, det vil si at halvparten er eldre og halvparten yngre enn 47 år.
- Omtrent 6500 etterlatte og nærstående berøres av selvmord hvert år.
Kilde: Folkehelserapporten, FHI
Vesentlig høyere enn for andre type dødsfall
I løpet av det første året etter selvmordet hadde omtrent halvparten av de etterlatte tatt kontakt med fastlege relatert til psykisk helse.
– Resultatene fra studien viste at det var en stor økning i andelen som besøkte fastlegen rett etter selvmordet og at denne økningen var vesentlig større enn for etterlatte etter andre typer dødsfall, forteller Sissel Belanger, stipendiat i avdeling for psykisk helse og selvmord, ved Folkehelseinstituttet.
Besøksraten nådde en topp i måneden etter selvmordet før den gradvis gikk nedover igjen og stabiliserte seg på et noe høyere nivå enn før dødsfallet etter omtrent ett år.
Etter to år, som var så lenge forskerne undersøkte, var kontaktraten fortsatt noe høyere enn den var to år før dødsfallet.
– Å være pårørende til en som dør i selvmord er en ekstrem påkjenning og vi vet at flere får utfordringer med egen psykisk helse i etterkant, sier Sissel Belanger.
Oppsøkte lege også før selvmordet
Funnene viste også at etterlatte etter selvmord oftere var i kontakt med fastlege knyttet til psykisk helse enn den generelle befolkningen også i årene før de mistet noen til selvmord. Dette tyder på at mange i denne gruppen også i perioden før selvmordet opplevde dårligere psykisk helse. Studien kan ikke si noe om hvorfor det er slik, men forfatterne tror dette kan ha flere forklaringer.
– Tidligere forskning har vist at mange som lever tett på mennesker i krise har hatt store belastninger i årene før selvmordet, og dette kan igjen påvirke den psykiske helsen negativt.
– Vi vet også at psykiske lidelser er en av mange faktorer som øker sjansen for å dø av selvmord, så det vil være naturlig å tenke at deres nærmeste kan ha økt sjanse for å selv å ha dårlig psykisk helse fordi de vil dele en del risikofaktorer knyttet til både arv og miljø med den avdøde, sier Belanger.
Overvekt av menn blant dem som ikke oppsøker fastlege
Dataene viste at det var mannlige pårørende og de som hadde mistet et søsken til selvmord som i minst grad var i kontakt med fastlegen etter dødsfallet. Det er altså grunn til å frykte at disse gruppene er ekstra utsatt for å ikke få den hjelpen de trenger.
– Tidligere forskning har vist at skam og stigma kan være en barriere for å oppsøke hjelp for etterlatte etter selvmord, så det kan også være at mange som sliter ikke fanges opp av helsevesenet, fastslår Belanger.
Om studien
Studien brukte data fra Folkeregisteret og databasen for kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR) for å identifisere voksne etterlatte ektefeller, samboere, foreldre, barn og søsken og følge deres kontakt med fastlegen i årene før og etter et selvmordstap.
Til sammen ble 25 580 etterlatte i perioden fra 2006-2020 inkludert i studien.
– Dessverre kunne vi ikke inkludere andre grupper vi vet gjerne blir sterkt preget av et selvmord, slik som venner og kjærester som ikke er samboere, forklarer Belanger.
Siden forfatterne var interessert i de etterlattes psykiske helse var det bare konsultasjoner med en tilknyttet diagnosekode for psykisk helse som ble undersøkt.
En svakhet ved studien er at forfatterne ikke hadde tilgang til detaljer for årsaken til konsultasjoner, og man kan derfor ikke tolke resultatene direkte som oppfølging etter et selvmordstap siden noen konsultasjoner kan være helt urelaterte til tapet.
Selv om det var en økning i andelen som besøkte fastlegen sin var det fortsatt en stor andel etterlatte som ikke var i kontakt med fastlegen.
– Det kan være at de ikke hadde så store problemer at de trengte hjelp fra helsevesenet eller at de fikk hjelp andre steder, for eksempel støttegruppe-tilbud utenfor det offentlige, uttaler Belanger.
Det er også viktig å merke seg at helsetjenestebruk ikke direkte reflekterer helsetilstand da flere faktorer enn faktisk psykisk helse påvirker i hvilken grad man oppsøker hjelp fra helsetjenestene.
Les mer
Studien er publisert I tidsskriftet Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology
Ring 113 for akutt hjelp. Trenger du noen å snakke med, se liste over hjelpetelefoner på Krisehjelp eller kontakt fastlegen din.
