Jevn økning i legemiddelforbruket
Nyhet
|Publisert
Over tid har det vært en jevn økning i legemiddelforbruket i Norge. Fra 2022 til 2023 økte totalsalget målt i doser (definerte døgndoser, DDD) med 3,3 %. Reseptfrie legemidler utgjorde 9,2 % av det totale salget. Dette kommer fram i rapporten Legemiddelforbruket i Norge 2019-2023.
Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsidenÅrets rapport, Legemiddelforbruket i Norge 2019-2023, inneholder tall fra Grossistbasert legemiddelstatistikk. Rapporten gir salgstall for legemidler fra legemiddelgrossister til detaljister som apotek, sykehus/institusjoner og dagligvare.
– Det er viktig å påpeke at data fra grossistbasert legemiddelstatistikk ikke er individ-basert, sier seniorrådgiver Kristine Olsen ved FHI.
I 2023 ble det solgt legemidler til humant bruk for totalt 27,2 milliarder kroner (apotekenes innkjøpspris - AIP), en økning på 6 % fra året før (figur under). Salget av veterinære legemidler var på 2,4 milliarder kroner (AIP).
Befolkningsvekst og økt andel eldre
– Over tid har det vært en jevn økning i totalsalget målt i definerte døgndoser, i 2023 var antall doser 3,3 % høyere sammenliknet med året før. Salget omfatter legemidler med og uten markedsføringstillatelse i Norge. Reseptfrie legemidler utgjorde 9,2 % av totalt salg målt i doser.
Figuren viser utviklingen i totalt salg av legemidler til humant bruk i perioden 2003 til 2023, angitt i kroner (AIP) og doser (DDD).
– Befolkningsvekst samt økt andel eldre bidrar til økt legemiddelforbruk, sier Kristine Olsen.
Kostnadsveksten kan forklares med generell prisvekst samt økt bruk av nye og dyre legemidler. Kostnadene vil også påvirkes av andre faktorer, for eksempel endringer i valutakurser, refusjonsordninger og rabatterte innkjøpsavtaler (LIS-avtaler) på sykehus.
Legemiddelregisteret
Reseptregisteret har blitt erstattet av Legemiddelregisteret (LMR). I mai 2024 publiserte FHI legemiddelstatistikk fra Legemiddelregisteret i FHIs statistikkbank: https://statistikk.fhi.no/lmr. Statistikken inkluderer legemidler utlevert etter resept fra apotek til den norske befolkningen i perioden 2004 – 2023. Dette er en første versjon som vil bli utvidet med mer detaljert informasjon og funksjonalitet.
– Dermed er legemiddeltall fra begge våre nasjonale kilder nå offentlig tilgjengelig til og med 2023, fortsetter Olsen.
Legemiddeldata i Norge, status og pågående aktivitet
I figuren nedenfor ser man både legemiddeldistribusjon og dataflyten om legemidler i Norge. Legemiddeldataene i LMR brukes til statistikk/analyse, forskning, styring og kvalitetsforbedring. Det samme gjelder grossistbasert legemiddelstatistikk, men brukes i mindre grad til forskning sammenlignet med LMR. En stor satsning på nasjonalt nivå er vist i figuren hvor FHI har startet et arbeid med å kunne hente legemiddeldata på individnivå fra innlagte pasienter både i sykehus og kommunale institusjoner.
– Realisering av dette vil gi oss et komplett bilde av legemiddelbruk for alle fra fødsel til død, men det er viktig å påpeke at dette er et langvarig prosjekt som vil kreve samarbeid med mange ulike aktører. Med dette vil LMR være et komplett nøkkelregister som kan tjene sine formål i enda større grad, og som kan benyttes til å berike andre registre og datakilder, avslutter Olsen.
Data fra LMR kan også brukes innen kvalitetsforbedringsarbeid, et godt eksempel er en nylig lansert digital rapport som gir fastleger innsikt i sine egne forskrevne resepter på antibiotika. Dette er et viktig initiativ i kampen mot antibiotikaresistens.
