Fastleger bruker mye tid på psykisk sykdom
Forskningsfunn
|Publisert
En undersøkelse av millioner av pasientbesøk viser at én av ni konsultasjoner hos fastlegen skyldes psykiske helseplager.
Forskere har undersøkt over 350 millioner legebesøk i den norske befolkningen i perioden januar 2006 til desember 2019. Fastleger koder hver konsultasjon basert på pasientens hovedutfordring. Dette gjorde det mulig for forskere å se nærmere på hva fastlegene møter i hverdagen.
Studien ble publisert i Nature Mental Health den 19. september:
– Hva bruker fastlegene mest tid på? Det ønsket vi å se nærmere på, uttaler Fartein Ask Torvik, forsker ved Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet (FHI).
Psykiske helseplager viste seg å være en hyppig årsak til hvorfor vi oppsøker fastlegen.
Av 350 millioner konsultasjoner hos fastlegen i studieperioden, var over 40 millioner konsultasjoner, eller én av ni konsultasjoner, relatert til psykiske helseplager, sier Torvik.
Antallet som kom til legen på grunn av psykiske helseproblemer var omtrent lik antallet som gikk til legen med eksempelvis luftveissykdommer og hjerte-kar-sykdommer.
- Muskel- og skjelettplager (17,4 %)
- Hjerte- og karsykdommer (12,1 %)
- Psykiske lidelser (11,7 %)
- Luftveissykdomer (11,0 %)
- Generelt og uspesifisert (10,3 %)
Depresjon, søvnproblemer og symptomer på psykisk ubalanse
Depresjon, søvnforstyrrelser, stress og angst, hukommelsesproblemer og rusmisbruk er blant de vanligste psykiske helseutfordringene fastleger møter.
Behovet for å oppsøke lege med psykiske helseplager forekommer i alle aldre. Forskerne ser likevel at bekymringene for psykisk helse når en topp i 40-årene, hvor 1 av 5 legebesøk handler om psykiske helseproblemer.
– Tallene fra denne studien forteller oss noe om hvor vanlig det er å oppsøke legen med psykiske helseutfordringer, og hvor mye tid en fastlege bruker på å gi psykisk bistand til sine pasienter, konstaterer Torvik.
Om studien
Forskerne har hentet data fra KUHR – databasen som inneholder data fra fastleger som kommer i forbindelse med helserefusjonene. Studien inkluderer alle typer besøk til fastlegen, og begrepet psykiske helseplager omfatter både diagnoser på psykiske lidelser og symptomer man har søkt helsehjelp for.
Depresjon, angst, søvnproblemer, stoffmisbruk, demens og spiseforstyrrelser er blant henvendelse som blir kodet som psykiske helseplager. For en fullstendig liste se Helsedirektoratets liste over CPC-2 koder.
Pasienter kan ha flere tilstander samtidig, men alle blir ikke nødvendigvis registrert. Samspill mellom psykisk og somatisk helse kan gjøre at det som kodes som somatisk egentlig har psykiske årsaker (eller omvendt). I sum vil dette antakelig føre til at vi underestimerer andelen besøk hvor psykisk uhelse spiller en rolle.
Enkelte helseplager som søvn og demens kan det være uenighet om bør klassifiseres som psykiske helseplager, men det er slik kodesystemet ICPC-2 er lagt opp. CPC-2 er den internasjonale klassifikasjonen for helseproblemer, diagnoser og andre årsaker til kontakt med primærhelsetjenesten.
Av metodiske årsaker kunne man bare studere de som var bosatt i Norge 2006-2019. De som har flyttet inn eller ut av landet kan ha oppsøkt legen for andre tilstander.
Studien er et samarbeid mellom forskere på FHI, UiO, Duke University, King’s College London og University of Michigan. Den er en del av REMENTA-prosjektet og er finansiert av Norges Forskningsråd.
