Psykiske lidelser er vanlig blant norske studenter
Forskningsfunn
|Publisert
Mange studenter rapporterer om så store psykiske plager at de tilfredsstiller de diagnostiske kriteriene for en psykisk lidelse. Det viser en kartlegging blant mer enn 10 000 norske studenter.
Resultatene er publisert i en vitenskapelig artikkel i The Lancet Regional Health - Europe. For eksempel viser kartleggingen at 17 prosent av kvinnelige studenter har hatt en alvorlig depressive episode de siste 30 dagene, mens tilsvarende andel blant mannlige studenter er 11 prosent. Forekomsten av ulike diagnosene var som følger:
| Psykisk lidelse |
Andel blant kvinnelige studenter (prosent) |
Andel blant mannlige studenter (prosent) |
|
Alvorlig depressiv episode |
17,1 |
10,8 |
|
Generalisert angstlidelse |
16,0 |
8,2 |
|
Agorafobi |
2,0 |
0,7 |
|
Panikklidelse |
7,4 |
2,4 |
|
Sosial angstlidelse |
10,0 |
4,9 |
|
Spesifikk fobi |
9,6 |
3,0 |
|
Alkoholbrukslidelse |
5,6 |
7,7 |
|
Stoffbrukslidelse |
0,5 |
1,3 |
|
Én eller flere lidelser |
39,7 |
25,7 |
– Innen psykisk helse skiller man gjerne mellom plager og lidelser. Psykiske plager, som nedstemthet og uro, kan påvirke livskvalitet, men krever ikke alltid oppfølging i helsetjenestene. En psykisk lidelse er derimot alvorlige tilstander som oppfyller diagnosekriteriene i DSM-5 og ICD-11, som alvorlig depressiv lidelse, generalisert angstlidelse, og alkoholbrukslidelse. For studentene vil disse i stor grad påvirke vesentlige deler av livet, som skole, venner og fritidsaktiviteter, sier Børge Sivertsen, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.
En alvorlig depressiv episode (identisk med alvorlig depressiv lidelse, men at man ikke har kunnet tatt høyde for mulig bipolar lidelse) kalles ofte også alvorlig depresjon, og kjennetegnes av en vedvarende og intens følelse av tristhet, håpløshet og mangel på interesse eller glede i ting, og påvirker personens daglige funksjon og livskvalitet betydelig.
Sivertsen mener beslutningstagere i stat og kommune, utdanningsinstitusjoner og studentsamskipnader bør vurdere om støtteordningene for psykisk helse har nok kapasitet til å hjelpe studenter som trenger det.
– Kunnskapen vi nå har, viser at en betydelig del av studentene sliter med så store psykiske plager at de har behov for helsefaglig oppfølging, sier Sivertsen.
– I tillegg bør man vurdere om det er behov for å øke innsatsen for å forebygge psykiske lidelser blant studentene. Undersøkelsen viser at forekomsten er spesielt høy blant førsteårsstudentene. Det tilsier at tilrettelegging første studieår viktig. Det kan være behov for å å hjelpe studentene til å få dem sosialisert, og tilrettelegge for at de kan få venner, sier han.
Om studien
Undersøkelsen er en forlengelse av Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT), som i 2022 gikk ut til 168.000 heltidsstudenter. Tidligere SHoT-undersøkelser har tydet på en økning i psykiske plager blant studenter fra 2009 til 2018. 2022-studien tyder på at økningen i plager fortsetter. Den gir i tillegg et anslag for forekomsten av plager som er så alvorlige at de kan regnes som lidelser. For dette formålet ble det i et utvalg av de 59.000 som svarte på SHOT-undersøkelsen gjort en tilleggsundersøkelse der studentene besvarte en nettbasert versjon av et veletablert diagnostisk intervju (CIDI: Composite International Diagnostic Interview), utviklet av Verdens helseorganisasjon (WHO). 10.000 av et utvalg på 16.000 studenter svarte på tilleggsundersøkelsen.
En begrensing er at i SHOT-undersøkelsen blant 168.000 studenter svarte bare 35 prosent. Vi vet ikke om de som ikke svarte har mer eller mindre plager enn de som svarte. Tidligere erfaringer med svartilbøyeligheter i tilsvarende undersøkelser, og sammenlikning av de som i SHOT-undersøkelsen svarte umiddelbart med de som ikke deltok, tyder ikke på at de 10.000 studentene i sluttutvalget er mer plaget enn studentmassen for øvrig. Men det er et viktig usikkerhetsmoment og tilsier varsomhet i bruk av tallene.
Et annet usikkerhetsmoment er at man ikke har sammenlignet en CIDI-undersøkelse på internett med den tradisjonelle ansikt-til-ansikt eller telefonversjonen.
– Tidligere forskning har imidlertid undersøkt om digital selvrapportering av psykisk helse generelt skiller seg fra andre metoder, og basert på disse tallene ser vi at administreringsmetode har lite å si, og ikke kan forklare de høye forekomsttallene, sier Sivertsen.
Samtidig må det understrekes at det å stille en diagnose om psykisk lidelse krever klinisk skjønn utøvet ansikt til ansikt med pasienten. Studien viser bare hvor mange som oppfyller formelle kriterier for slik lidelse. Imidlertid har instrumentet CIDI vist god overensstemmelse med andre diagnostiske verktøy som er vanlig i klinisk praksis, som Structured Clinical Interview for DSM-IV (SCID) og Schedules for Clinical Assessment in Neuropsychiatry (SCAN).
For å unngå at undersøkelsen ble for lang, ble det i denne runden ikke kartlagt en del psykiske diagnoser: bipolar lidelse, tvangslidelse, posttraumatisk stresslidelse, ADHD og personlighetsforstyrrelser.
Nærmere om SHoT-undersøkelsen
SHoT-undersøkelsen er et samarbeidsprosjekt mellom de tre største studentsamskipnadene i Norge og Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet er forskningsansvarlig institusjon. SHoT kartlegger studentenes helse og trivsel i bred forstand, hvor formålet er å gi innsikt i hvordan studentene har det og hvordan velferdstilbudet til studenter kan bedres. Undersøkelsen har blitt gjort jevnlig siden 2010. Resultatene finnes på studenthelse.no.
Referanse
Sivertsen B, Knudsen AKS, Kirkøen B, Skogen JC, Lagerstrøm BO, Lønning KJ, Kessler RC, Reneflot A. Prevalence of mental disorders among Norwegian college and university students: a population-based cross-sectional analysis. The Lancet Regional Health – Europe 2023; 100732. Published Online Sept 19. https://doi.org/10.1016/j.lanepe.2023.100732
Endringslogg
Denne artikkelen ble oppdatert 15. desember 2023.
Studiefunn og Referanser: Revidert versjon inkluderer noe mer statistiske detaljer om psykiske lidelser blant studenter, og diskuterer ulike diagnostiske kriterier og psykiske helseforhold mer inngående. Den har også et sterkere fokus på å differensiere mellom psykiske 'plager' og 'lidelser', med vekt på diagnostiske kriterier og påvirkning på studentenes liv.
Anbefalinger og Implikasjoner: Revidert versjon diskuterer implikasjonene av studiefunnene, og foreslår potensielle tiltak for beslutningstakere, utdanningsinstitusjoner og helsetjenester for å takle psykiske helseproblemer blant studenter.
Metodologiske detaljer: Revidert versjon har med detaljer om studiens metode, inkludert begrensninger og spesifikasjoner rundt datainnsamlingsprosessen.
