Økt risiko for senfølger etter covid-19 blant dem med psykiske- eller respiratoriske helseplager i årene før pandemien
Forskningsfunn
|Publisert
Andelen som oppsøkte lege for senfølger etter covid-19 var høyere blant smittede som før pandemien hadde psykiske- eller respiratoriske helseplager. Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet. Videre viser studien en økt risiko blant kvinner, middelaldrende og de som ble smittet med Wuhan-viruset. Forskerne fant at man med god presisjon kunne beregne hvem som ville ha behov for legehjelp på grunn av langvarige plager.
Studien: Predictors of the post-COVID condition following mild SARS-CoV-2 infection | Nature Communications
Demografiske, sosioøkonomiske og helsemessige risikofaktorer
Studiet er basert på data fra beredskapsregisteret (BeredtC19), og inkluderer 214 667 personer i alderen 30-70 år, registrert smittet med SARS-CoV-2 med PCR test i perioden mellom juli 2020 og januar 2022. Alle deltakerne ble fulgt i 180 dager etter smitte. I tråd med WHOs definisjon av senfølger etter covid-19, ble senfølger etter covid-19 registrert på dem som i perioden fra tre måneder til seks måneder etter smitte besøkte fastlegen for problemer knyttet til tretthet, respirasjonsproblemer som tung pust eller andre kjente symptomer på senfølger etter covid-19.
— Vi fant at helsetjenestebruk knyttet til psykologiske, respiratoriske og uspesifikke helseplager i årene før pandemien var forbundet med en forhøyet risiko for legediagnostisert senfølger etter covid-19-tilstand etter smitte. Vi fant også at individer smittet med den første virusvarianten hadde en høyere risiko for senfølger etter covid-19, forteller seniorrådgiver Bjørn-Atle Reme ved FHI.
— Mens risikoen var høyere blant kvinner og middelaldrende, fant vi ingen tydelig forskjell i utbredelsen av senfølger etter covid-19 på kryss av sosial bakgrunn knyttet til utdanningsnivå eller inntekt, forsetter han.
Beregning av sannsynlighet for senfølger etter covid-19 ved bruk av maskinlæring
Studiet benyttet både en enkel og en mer avanserte maskinlæringsalgoritme for å forsøke å beregne, basert på registerdata fra perioden 2017-2019, hvem som ville få senfølger etter covid-19.
— Resultatene viste relativt god presisjon for disse modellene, samt at et lite knippe forklaringsvariabler knyttet til alder, kjønn og helsehistorikk ville kunne være tilstrekkelig for å øke treffsikkerheten med opptil 10 ganger det man ville oppnådd ved tilfeldig gjetning, sier Reme
Disse funnene innebærer at en enkel sjekkliste med ja/nei-spørsmål ville kunne fungert som et prognostisk verktøy for tidlig henvisning til rehabilitering eller behandling.
Svakheter ved studien
En svakhet ved studien er at den er basert på at pasientene selv oppsøker legetjeneste for konsultasjon. Dette er problematisk av flere grunner. For det første kan være betydelige forskjeller i befolkningen med hensyn til tilbøyelighet til å søke hjelp. Videre var det i perioder betydelig uklarhet knyttet til hvordan senfølger etter covid-19 skulle kodes blant fastleger, noe som mest sannsynlig har ført til underrepresentasjon av diagnosen i datamaterialet. Studien gjør en rekke ekstraanalyser for å undersøke ulike definisjoner av senfølger etter covid-19, uten at resultatene endres substansielt.