Kreftrisiko ved bruk av snus – en systematisk oversikt
Forskningsfunn
|Sist endret
Risikoen for plateepitelkreft i spiserøret er sannsynligvis over tre ganger så høy hos folk som jevnlig bruker svensk snus. Plateepitelkreft i spiserøret er en relativt sjelden, men alvorlig kreftform. Risikoen for bukspyttkjertelkreft, som er en mer vanlig og svært alvorlig kreftform, er sannsynligvis dobbelt så høy, hos folk som jevnlig bruker svensk snus.
Det viser en ny systematisk oversikt fra Folkehelseinstituttet, Kreftregisteret og Statens arbeidsmiljøinstitutt STAMI. Tilliten til disse to risikoestimatene var moderat.
Studien som er publisert i International Journal of Cancer er en systematisk oversikt, som betyr at forskerne har gått igjennom all forskning som finnes innen temaet de ønsker å undersøke. Studien er gjennomført i et samarbeid mellom FHI, Kreftregisteret og Statens arbeidsmiljøinstitutt STAMI.
– 14 kohortstudier og 1 kasus-kontroll studie, en analysemodell der personer med en sykdom eller symptom blir sammenlignet med friske personer, er inkludert i studien. Det er kun menn som ble undersøkt gjennom studien, på grunn av lite data om kvinner, sier lege og forsker Bendik Brinchmann ved FHI.
Risikoen for plateepitelkreft i spiserøret økte fra 16 per 100.000 (for de som ikke brukte snus) til 55 per 100.000 (for de som brukte snus) i en observasjonell studie publisert i 2008 med 142.891 deltakere. Risikoen for kreft i bukspyttkjertelen økte fra 72 per 100.000 (for de som ikke brukte snus) til 151 per 100.000 (for de som brukte snus) i en observasjonell studie publisert i 2007 med 122.639 deltakere.
Risikoen for kreftrelatert dødelighet økte fra 2141 per 100.000 (for de som ikke brukte snus) til 2395 per 100.000 (for de som brukte snus). Dataene er fra en publikasjon med samlet analyse av 8 prospektive studier, denne ble publisert i 2021 og analysen inkluderte 163.412 deltakere (lav tillit til risikoestimatet).
Noen av studiene som var inkludert i denne systematiske oversikten rapporterte også en økt kreftrisiko i hoveddelen av magesekken og endetarm. Tilliten til risikoestimatene for disse to kreftlokasjonene var lav.
– For de studiene som finnes om kreftrisiko og bruk av svensk snus, så følger disse kreftforekomstene mage- og tarmkanalen.
– Helt presise risikoestimater for enkelte kreftformer er utfordrende. Dette gjenspeiles i tilliten til de ulike effektestimatene, som varierte fra moderat til svært lav. Basert på eksisterende kunnskap om innholdsstoffer i snus, disse stoffenes effekter på celler og forsøksdyr, samt de gjennomgåtte studiene med mennesker i den systematiske oversikten kan man oppsummere med at svensk snus utgjør en kreftfare, der størrelsen på kreftrisikoen trolig vil avhenge av brukerhistorikk (type snus som brukes, hvor mye og hvor lenge man har brukt snus), samt at sårbarheten for kreftutvikling kan være ulik.
For en detaljert oversikt over resultatene, se publikasjonen i International Journal of Cancer
Mer om den systematiske oversikten
Hovedmålet med denne systematiske oversikten var å vurdere kreftrisiko og dødelighet etter kreftdiagnose for brukere av svensk snus, sammenlignet med ikke-brukere.
Bygningsarbeiderkohorten var den største kohorten som ble inkludert i denne oversikten. Denne kohorten består av bygningsarbeidere, elektrikere, malere, platearbeidere og andre ansatte i byggebransjen i hele Sverige. Oppfølgingsperioden var fra 1978 til 2013. Bygningsarbeiderkohorten var også primær datakilde for kohortstudiene som så på spiserør- og bukspyttkjertelkreft. Den største svakheten ved denne kohorten var at informasjon om snusbruk kun ble opplyst ved inklusjon i kohorten. I tillegg vil andre forhold som det ikke er samlet informasjon om kunne påvirke kreftrisiko.
Snusen som ble brukt av deltakerne i bygningsarbeiderkohorten i den tidligste tidsperioden som dataene ble samlet hadde et høyere innhold av kreftfremkallende stoffer sammenlignet med dagens snus, men ikke nødvendigvis gjennom hele oppfølgingsperioden.
Endringslogg
Saken er oppdatert den 8. desember med presiseringer om at helserisiko blant annet gjelder plateepitelkreft i spiserør, og presiseringer om tallgrunnlaget. Videre er teksten utfylt med informasjon om den systematiske oversikten, inkludert om tilliten til estimatene.
