Norske barn og ungdommer har mange miljøgifter i kroppen
Forskningsfunn
|Publisert
Barn og ungdommer har mange miljøgifter i kroppen, og en stor andel har høyere nivåer av Bisfenol A (BPA) og per- og polyfluoralkyl stoffer (PFAS), enn det som anses som trygt, viser en fersk rapport fra Folkehelseinstituttet.
Nesten alle de 669 barna (99,6%) i undersøkelsen hadde et nivå som overskred det som anses som trygt for BPA, og for PFAS var det nesten en tredjedel av barna (28,6%).
- Stoffer som hoper seg opp i kroppen over tid, fordi de skilles så sakte ut slik som mange PFAS, er vi spesielt bekymret for. Tallene fra undersøkelsen viser at det er behov for å innføre tiltak på samfunnsnivå for å redusere eksponeringen for BPA og PFAS i befolkningen, sier Line Småstuen Haug, leder for Miljøbiobanken og seniorforsker ved FHI.
Om undersøkelsen
Miljøbiobanken ved Folkehelseinstituttet, har samlet inn prøver av urin og blod fra 669 barn og ungdommer, som bor i ulike deler av Norge, for å måle deres nivå av miljøgifter i kroppen. I en fersk rapport presenteres resultater fra disse 669 barna i alderen 7-14 år som deltok i Miljøbiobankens innsamlingen i 2016-2017. Miljøbiobanken er en delundersøkelse av Den norske mor, far og barnundersøkelsen (MoBa).
Hva er miljøgifter?
Miljøgifter er stoffer fra luft, mat, drikkevann og forbrukerprodukter som vi utsettes for daglig. Slike stoffer kan være skadelig for helsa vår, og en trussel for nålevende og fremtidige generasjoners helse.
I Miljøbiobankens undersøkelse ble til sammen 81 forskjellige miljøgifter innenfor gruppene ftalater, fenoler, pesticider, flammehemmere, PFAS og polyklorerte bifenyler (PCB) målt i urin- og blodprøver fra barna.
Hvordan får vi i oss miljøgifter?
Mat er den viktigste kilden til mange miljøgifter og disse kan finnes i alle typer mat. Andre kilder til miljøgifter er luft, drikkevann og forbrukerprodukter.
–Miljøgiftene vi har undersøkt, er menneskeskapte syntetiske stoffer som har blitt brukt i en lang rekke produkter, fordi de har gunstige egenskaper. Det kan for eksempel være at de gjør plast myk, hemmer brann, øker holdbarhet eller gjør produkter vannavstøtende. Mange av stoffene er stabile og blir værende i miljøet i lang tid, mens andre brytes raskt ned, forklarer Line Småstuen Haug.
Samme nivåer i andre Europeiske land
Nivåene av de fleste miljøgiftene vi fant i denne undersøkelsen er stort sett tilsvarende de som er funnet i de andre sammenlignbare europeiske undersøkelsene, som var del av prosjektet European Human Biomonitoring Initiative (HBM4EU).
Tiltak på samfunnsnivå og overvåkning
Norge har lenge jobbet for å regulere bruk av PFAS, og har sammen med Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland nylig utarbeidet et forslag om å forby hele gruppen av PFAS i EU/EØS. EU-kommisjonen har også innført grenseverdier for innhold av enkelte PFAS i utvalgte matvarer og i drikkevann, som vil bli iverksatt i Norge.
–Selv om nivåene av flere PFAS har gått betydelig ned siden 2000-tallet, viser resultatene fra Miljøbiobanken at det er behov for å innføre flere tiltak. Studier har også vist at nivåene av BPA har gått ned det siste tiåret i flere land. Allikevel er resultatene fra Miljøbiobanken bekymringsfulle, da BPA kan ha uheldige helseeffekter, blant annet på immunsystemet og reproduksjon, understreker Småstuen Haug.
Hun legger til:
–Jevnlig overvåkning av miljøgifter i befolkningen er viktig. Da kan vi oppdage nye miljøgifter og følge med på trender som viser om tiltak har effekt. Gjennom Miljøbiobanken kan vi overvåke hvor mye miljøgifter vi får i oss og i hvilken grad disse kan øke risikoen for helseproblemer.
Ny datainnsamling i Miljøbiobanken
En ny datainnsamling i Miljøbiobanken starter opp våren 2024. Da vil et underutvalg fra Den norske mor, far og barnundersøkelsen (MoBa) inviteres til å delta.
