MoBa-forskning mye delt i media: Norske barn og ungdommer har mange miljøgifter i kroppen
Forskningsfunn
|Publisert
En lang rekke miljøgifter ble funnet i prøvene fra de fleste av de 669 barna og ungdommene som deltok i Miljøbiobankens undersøkelse. Dette er menneskeskapte syntetiske stoffer som har blitt brukt i ulike produkter.
Denne meldingen er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsidenDeltagerne i undersøkelsen bidro med urin- og blodprøver og var i alderen 7-14 år. Over 99 prosent av de unge deltakerne i Miljøbiobanken hadde et nivå som overskred det som anses som trygt for miljøgiften bisfenol A (BPA), mens en tredjedel hadde for høye nivåer av per- og polyfluoralkylstoffer (PFAS). Miljøbiobanken ved Folkehelseinstituttet er en delundersøkelse av Den norske mor, far og barnundersøkelsen (MoBa).
– Vi er spesielt bekymret for stoffer som hoper seg opp i kroppen over tid fordi kroppen ikke klarer å kvitte seg med de så lett, slik som mange PFAS, sier Line Småstuen Haug som er leder for Miljøbiobanken.
Nivåene av de fleste miljøgiftene var stort sett tilsvarende de som er funnet i andre sammenlignbare europeiske undersøkelser, med noen unntak. Per- og polyfluor alkylstoffer (PFAS) var høyere og akrylamid var lavere i de norske barna.
Hele rapporten er publisert på Folkehelseinstituttets nettside. Resultatene ble omtalt i flere ulike medier som VG, NRK og Aftenposten.
Hvordan får vi i oss miljøgifter?
Mat er den viktigste kilden til mange miljøgifter og miljøgifter finnes i alle typer mat. Andre kilder er luft, drikkevann og forbrukerprodukter som for eksempel sminke og oppbevaringsprodukter av plast.
– Vi har undersøkt til sammen 81 miljøgifter. Mange av disse stoffene finnes i en lang rekke produkter, fordi de har gunstige egenskaper. Det kan for eksempel gjøre plast myk, hemme brann, øke holdbarhet eller gjøre produkter vannavstøtende. Mange av stoffene blir værende i miljøet i lang tid, mens andre brytes raskt ned, forklarer Line Småstuen Haug.
Hvordan kan man unngå miljøgifter?
– Ettersom miljøgiftene finnes både i mat og i mange ulike hverdagsprodukter, er det vanskelig å unngå å få i seg disse stoffene, uttaler Småstuen Haug.
Nettopp fordi det er vanskelig å unngå eksponering på individnivå er det viktig at myndighetene er klar over nivået i befolkningen. Overvåkning gjør at man kan vurdere om det er behov for nye tiltak som for eksempel forbud eller grenseverdier i mat og drikkevann. Ved overvåking kan man også oppdage nye miljøgifter og følge opp om tiltak som allerede er innført har effekt.
Det beste rådet er å sørge for å spise variert, og så kan man bidra til mindre omsetning av problematiske stoffer ved å kjøpe miljømerkede produkter.
– Innsatsen til de unge deltakerne i Miljøbiobanken har gjort at vi vet mer om nivået av miljøgifter i barn og unge i Norge i dag, og det er veldig viktig!
Dataene er en unik ressurs som er tilgjengelig for nasjonale og internasjonale forskere og har blitt benyttet til tre forskningsprosjekter så langt. Du kan lese mer om disse på Miljøbiobankens nettside.
Kostholdet til barna og ungdommene
Barna og ungdommene hadde et kosthold som er i tråd med Helsedirektoratets kostråd på flere områder, men inntaket av grønnsaker, frukt og bær var vesentlig lavere enn det som anbefales av Helsedirektoratet. Kun ca. 14 % spiste grønnsaker daglig, mens tilsvarende andel for frukt og bær var 21 %.
Vil følge med på nivåene i barna og ungdommene videre
En ny datainnsamling i Miljøbiobanken blant mødre, fedre og barn som er del av MoBa starter opp i begynnelsen av 2024. Denne innsamlingen vil også inngå i den europeiske undersøkelsen PARC og vil brukes til å sammenligne data på tvers av europeiske land. I PARC er målet å øke kunnskapen om kjemiske stoffer for å bedre beskytte menneskers helse og miljø.
Om undersøkelsen
Miljøbiobanken ved Folkehelseinstituttet er en delundersøkelse av Den norske mor, far og barnundersøkelsen (MoBa). Miljøbiobanken samlet i 2016–2017 inn prøver av urin og blod fra 669 barn og ungdommer, som bor i ulike deler av Norge, for å måle deres nivå av miljøgifter i kroppen. I tillegg svarte deltakerne på et spørreskjema om blant annet livsstil, kosthold, antropometriske data (f.eks. vekt og høyde) og faktorer i miljøet.
