Lavinntektsfamilier i Norge må bruke 39 prosent av inntekten sin for å spise sunt
Forskningsfunn
|Publisert
Usunt kosthold er knyttet til flere helseutfordringer, mens et sunt og balansert kosthold derimot kan virke helsefremmende og forebygge ikke-smittsomme sykdommer som kreft og hjerte- og karsykdommer.
Kosthold er blant de viktigste påvirkbare faktorene for god helse i Norge, og det ligger en samfunnsøkonomisk gevinst i at flere følger kostrådene fra Helsedirektoratet for et sunt kosthold.
I 2022 økte prisen på matvarer i Norge. Forskere ved Folkehelseinstituttet har undersøkt hvordan muligheten for å spise sunt påvirkes av inntekt.
– Pris er en barriere for å spise sunt. Vi ønsket å undersøke hvor stor andel av disponibel inntekt (når skatt og boligutgifter er trukket fra) norske barnefamilier må bruke for å spise sunt i tråd med de offisielle kostrådene, sier Maria Uldahl, førsteforfatter på ny studie fra FHI.
Stor forskjell på hvor stor del matposten i et familiebudsjett utgjør
Norske barnefamilier må i snitt bruke 21,3 prosent av sin disponible inntekt for å ha et kosthold i tråd med SIFOs referansebudsjett, som er basert på kostholdsrådene. Det tilsvarende tallet for de 10 prosent med lavest inntekt er 39 prosent av inntekten, og for de med høyest inntekt er tallet 11,9 %.
Disse tallene synliggjør at familier med lav inntekt må bruke en betydelig større andel av inntekten sin på å spise sunt, enn det familier med høyere inntekt må. Forskerne mener at dette påvirker muligheten for å motvirke ulikhet i helse.
– Dersom lavinntektsgrupper ikke har råd til nok og sunn mat representerer det en folkehelseutfordring i seg selv. I tillegg vil det stå i konflikt med retten til mat og nasjonale målsetninger om utjevning av sosial ulikhet i helse, påpeker Uldahl
Ulikhet i helse kan påvirkes av dyrere mat
Utjevning av sosial ulikhet i helse er et viktig mål i norsk folkehelsepolitikk, som reflekteres blant annet i Folkehelsemeldingen, Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold, NCD-strategien 2013–2017 og FNs bærekraftsmål.
– Undersøkelser både i Norge og internasjonalt har vist at de med høyere utdanning har et høyere inntak av frukt, bær, grønnsaker og grove kornvarer, og et lavere inntak av saft og brus, enn de med lavere utdanning, understreker Uldahl
Fordi vi må spise mer av sunn mat for å få i oss samme mengde energi som fra den mindre sunne maten, ender ofte sunn mat opp med å bli dyrere. Dette er med på å forklare hvorfor vi har sosial ulikhet i kosthold.
– «Tomme kalorier» er ofte billigere enn den næringsrike maten om vi tar hensyn til energiinnhold, presiserer Uldahl.
Metode
Kostnaden av et sunt kosthold for en familie bestående av to voksne og to barn ble beregnet med utgangspunkt i SIFOs referansebudsjett. Tall for inntekt og boutgifter ble hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Med bakgrunn i dette beregnet forskerne disponibel inntekt for barnefamilier som median i desiler, og hvor stor andel av dette som vil gå med for å dekke inn matposten i referansebudsjettet.
Median disponibel månedlig inntekt var 63 416 kr. En slik husholdning vil måtte bruke 21,3 prosent av inntekten sin for å spise i tråd med referansebudsjettet. Det tilsvarende tallet for desilet med høyest inntekt er 11,9 prosent, og 39,1 prosent i desilet med lavest inntekt.
Lettere å spise sunt om man har god råd
Selv om de absolutte prisene er like for alle, vil de med lav inntekt måtte bruke en større andel av inntekten sin for å spise sunt enn husholdninger med høyere inntekt, og jo lavere inntekt jo mer sårbar vil man være.
– Det er lett å tenke at folk med høyere utdanning og høyere inntekt er flinkere til å ta vare på seg selv. Men vår studie viser også at muligheten for å kunne velge sunt i aller høyeste grad påvirkes av inntekten din, avslutter Uldahl.
Les hele artikkelen
- Les hele artikkelen (open access)
