Hva koster ulike sykdommer i helsevesenet?
Forskningsfunn
|Publisert
Ny studie har vurdert kostnadene for 144 sykdommer. Demens og psykisk helse er blant sykdommene som koster mest.
Studien er utført av forskere fra Folkehelseinstituttet, Universitetet i Oslo og University of Washington, og er publisert i BMC Medicine.
Norge er et av landene som bruker mest på helsetjenester per person, ifølge OECD-undersøkelsen «Health at a Glance». Forskerne ønsket å se på hvordan disse utgiftene fordeler seg på 144 sykdommer, alder, kjønn og type tjeneste.
Forskerne bak studien mener det er naturlig at Norge har høye utgifter til helse blant annet fordi Norge er et rikt land og at helseutgifter gjerne øker i rike land i takt med befolkingens forventninger.
– Det er nyttig å vite kostnadene for de ulike sykdommene, samtidig som det er viktig å presisere at det at vi bruker mye penger på enkelte sykdommer godt kan være en riktig prioritering, sier førsteforfatter Jonas Minet Kinge, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og professor i helseøkonomi ved UiO.
| Tabell: Liste over topp 10 sykdommer med høyest helseutgifter | |||
|
Rangering (høy til lav) |
Sykdom |
Helseutgifter, 2019 NOK mrd |
Utgiftene skyldes primært |
|
1 |
Demens |
31.92 |
Sykehjem |
|
2 |
Fall |
14.52 |
Somatisk sykehus, døgn |
|
3 |
Psykisk utviklingshemming |
14.42 |
Hjemmesykepleie |
|
4 |
Slag |
14.28 |
Sykehjem |
|
5 |
Schizofreni |
10.20 |
Psykiatri, døgn |
|
6 |
Angst |
9.56 |
Psykiatri, poliklinikk og ambulant |
|
7 |
Sykdommer i sanseorganer |
9.34 |
Sykehus (døgn) og sykehjem |
|
8 |
Diabetes |
8.72 |
Sykehjem, hjemmesykepleie og legemidler |
|
9 |
Sykdommer i hud og underhud |
8.64 |
Sykehus (døgn), sykehjem og fastleger |
|
10 |
Depresjon |
8.47 |
Psykiatri (døgn, poliklinikk og ambulant) |
Dette er første gang helseutgifter er beregnet for så detaljerte sykdomsgrupper, og etter alder, kjønn og åtte typer av helsetjenester. Videre er det første gang sykehjem og hjemmetjenester er inkludert på lik linje med andre helsetjenester. Forskerne har studert utgifter knyttet til å behandle og følge opp ulike sykdommer. Utgifter til samfunnskostnader som sykefravær og trygd er ikke inkludert i denne studien.
Kraftig økning i utgifter med alder
Ved å inkludere utgifter til sykehjem og hjemmesykepleie, viste funnene at utgiftene per person øker med alderen, spesielt på grunn av lidelser som demens. For eksempel viser resultatene at vi har 38 ganger høyere helseutgifter for en kvinne på 85 år sammenlignet med en jente på 5 år. Unntaket er aldersgruppen under 1 år, der utgiftene per person var høyere enn for alle andre aldersgrupper opp til 75 år.
– Den kraftige økningen i helseutgifter med alder vekker oppsikt i flere fagmiljøer og skyldes primært at Norge har relativt høye utgifter til sykehjem og hjemmetjenester. Her dominerer demens, fall og slag, sier Kinge.
Høye utgifter for psykiske lidelser
For ungdom og middelaldrende, aldersgruppen 15–49 år, er nesten halvparten av helseutgiftene knyttet til psykiske lidelser og rus. Totalt for alle aldersgrupper er i overkant av 20 prosent av de totale helseutgiftene knyttet til behandling av psykiske lidelser.
– Dette stiller Norge i en særstilling, sammenlignet med de fleste andre land, selv om det er utfordrende å sammenlikne på tvers av land, uttaler Kinge.
I Australia, Sveits og USA har de gjort lignende studier, hvor de finner at henholdsvis 8 %, 11 % og 7 % av totalutgiftene er knyttet til psykiske lidelser.
Kinge mener det er vanskelig å peke på nøyaktig på hvorfor det er slik, men at de norske utgiftene på dette området primært skyldes høye utgifter for døgnpasienter med schizofreni, angst og depresjon.
– Behandling for angst og depresjon har også høye utgifter for dagbehandling i sykehus, poliklinikk og primærhelsetjenesten. Norge har også høye utgifter til hjemmetjenester for psykiske tilstander og for rusbrukslidelser.
Høyere helseutgifter for kvinner
Studien viser også betydelige kjønnsforskjeller i helseutgifter. Helseutgifter for kvinner var over 23 prosent høyere enn for menn. Svangerskapsomsorg forklarer lite av denne forskjellen.
– Årsaken skyldes primært høye utgifter for eldre kvinner på sykehjem grunnet demens. Videre er også utgifter for eldre kvinner knyttet til fall, muskel og skjelett og andre ikke-smittsomme sykdommer viktige for å forstå kjønnsforskjellene, forklarer Kinge.
Kvinner har også høyere utgifter til allmennleger, spesielt for depresjon, angst, rygg og nakke smerter og andre muskel og skjelettlidelser. Mens menn har høyere utgifter for hjerte og karsykdommer, spesielt i alderen 55–80 år som får behandling i spesialisthelsetjenesten.
Sammenliknet med tidligere studier
Tidligere studier har vist at helseutgifter i Norge i 2010, 2013 og 2015 var høyest for psykiske og rusrelaterte lidelser, etterfulgt av hjerte- og karsykdommer. Disse studiene inkluderte ikke pleie og omsorgstjenester, og de delte ikke opp helseutgiftene etter alder, kjønn eller mer detaljerte sykdomsgrupper. De tok heller ikke hensyn til komorbiditet, altså om flere ulike sykdommer eller lidelser forekommer samtidig hos samme person..
Det finnes en del studier fra andre land, men metodene er noe ulike og derfor ikke helt sammenlignbare. For Sveits og Frankrike fant forskere høyest helseutgifter for hjerte- og karsykdommer, mens studier fra Australia og USA fant at mesteparten av utgiftene var knyttet til muskel- og skjelettlidelser.
– Norge har høye helseutgifter for langvarige funksjonsnedsettelser i eldre aldersgrupper og for sykdommer som har få helbredende behandlingsalternativer. Det er et presserende behov for forskning og utvikling av mer effektive tiltak for disse kostbare sykdommene. Ikke minst tatt i betraktning at vi vil bli flere eldre i framtiden, avslutter Kinge.
Om studien
- Studien estimerer helseutgifter for 144 ulike sykdomsgrupper etter alder, kjønn og åtte typer helsetjenester.
- Studien inkluderer nær alle kontakter ved somatiske sykehus, psykisk helsevern for barn og voksne, tverrfaglig spesialisert rusbehandling, sykehjem, hjemmetjenester, medisinske varer (legemidler), privatpraktiserende spesialister, allmennleger, kiropraktorer og fysioterapeuter i Norge i 2019. Dette tilsvarer174 157 766 unike helsetjenestekontakter.
- Studien benytter en såkalt «cost-of-illness metode» som gjør det mulig å unngå dobbelttelling, altså at samme utgifter blir talt på ulike sykdommer. Det ble også justert for komorbiditet (forekomst av flere ulike sykdommer eller lidelser samtidig hos samme person)
- Studien benytter data fra Norsk Pasientregister, KUHR-databasen, KPR (helse- og omsorgstjenester), og Reseptregisteret.
- Personer uten kontakt med helsetjenesten i perioden deltok ikke i studien.
- Studien ble gjort i samarbeid med forskere ved University of Washington.
- Noen svakheter med studien er at: den ikke har inkludert tannhelsetjenester; den har ikke inkludert uformell pleie; og det er usikkerhet knyttet til diagnosene i sykehjem og hjemmesykepleie.
