Forekomsten av antibiotikaresistens er fortsatt lav
Nyhet
|Publisert
I Norge er forekomsten av antibiotikaresistens fortsatt lav i bakterier hos mennesker. Det viser tall for 2022 fra Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM). FHI ser imidlertid en økning i forekomst av en bakterietype som er svært krevende å behandle.
Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsiden– Den lave forekomsten av antibiotikaresistens i Norge skyldes lavt forbruk av antibiotika, et fordelaktig forbruksmønster og effektive tiltak mot spredning av resistente bakterier, sier Gunnar Skov Simonsen, som leder NORM. Han er tilknyttet Universitetetssykehuset i Nord-Norge og FHI.
Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) og Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler (NORM-VET) utgir en felles årlig rapport som presenterer data om forekomst av antibiotikaresistens og forbruk av antibiotika til mennesker og dyr.
Resultatene som presenteres i rapporten viser at strategiene mot antibiotikaresistens har vært vellykkede.
– Selv om mye er oppnådd er det sannsynligvis fremdeles forbedringsområder, som for eksempel å unngå antibiotikaforskrivning til virusinfeksjoner, velge riktig antibiotika og individualisere doser eller varighet av kur, sier Gunnar Skov Simonsen.
Den jevne nedgangen i antibiotikabruk i primærhelsetjenesten de siste årene kan skyldes økt oppmerksomhet om antibiotikaresistens, både blant helsepersonell og i befolkningen generelt. Etter innføring av regjeringens handlingsplan mot antibiotikaresistens i 2016 har en stor andel allmennleger gjennomført kvalitetsforbedrende kurs om riktig antibiotikaforskrivning.
FHI er bekymret for økning av karbapenemase-produserende bakterier
Samtidig med NORM-VET-rapporten, publiserer FHI også årsrapport for 2022 for overvåkningen av antibiotikaresistens fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS)
Tall fra rapportene viser at det var en markant økning i antall personer smittet med karbapenemase-produserende bakterier (CPO), sammenlignet med 2021 og tidligere år. Dette er en bakterietype som er svært resistente mot effektiv antibiotikabehandling. Økningen ses også i andre land i Europa. Foreløpig har det vært få utbrudd med disse bakteriene i Norge.
– CPO er bakterier som kan gi behandlingskrevende infeksjoner, samtidig som bakteriene kan spre seg i helsetjenesten og føre til at flere personer smittes. Per i dag har vi veldig begrensede, noen ganger ingen effektive antibiotika som fungerer, sier overlege Miriam Sare ved FHI.
– FHI følger situasjonen tett og deler det europeiske smitteverninstituttet ECDCs bekymring over utviklingen, legger hun til.
Sare sier økningen vi ser nå skyldes sannsynligvis en kombinasjon av økning i personer smittet i utlandet etter opphevelse av reiserestriksjoner etter covid-19-pandemien og tilfeller med importsmitte fra Ukraina i forbindelse med overføring av pasienter som følge av krigen.
Fakta om antibiotikabruk i Norge
Under covid-19-pandemien ble det observert en reduksjon i bruken av antibiotika, men forbruket er nå tilbake til noenlunde samme nivå som før pandemien.
Rundt 85 prosent av totalt antall antibiotika brukes i primærhelsetjenesten, det vil si utenfor helseinstitusjoner. Penicilliner er oftest forskrevet i primærhelsetjenesten etterfulgt av tetracykliner.
I Norge er luftveis- og urinveisinfeksjoner de vanligste infeksjonene for antibiotikabruk.
Om NORM og NORM-VET
NORM og NORM-VET ble etablert i år 2000 som deler av Regjeringens tiltaksplan mot antibiotikaresistens. NORM koordineres av Universitetssykehuset i Nord-Norge. NORM-VET koordineres av Veterinærinstituttet.
På Veterinærinstituttets nettsider kan du lese nyhet om resultater fra NORM-VET for 2022: