Depresjon kan vanskeleg forståast som ei enkeltståande liding
Forskningsfunn
|Publisert
Samsykelighet med andre psykiske lidingar var vanleg blant personar med depresjon, viser ny studie.
I eit skandinavisk samarbeidsprosjekt har norske, svenske og danske forskarar slått kreftene saman for å prøve å føreseie kven som kan utvikle alvorlege plager og problem ved depresjon.
Forskarane har publisert ein artikkel i Lancet Regional Health-Europe (lenkje) med brei oversikt over førekomst av depresjon og andre samtidige psykiske lidingar. Artikkelen beskriv også konsekvensar av depresjon, som alvorlege utfall og uførleik, og dessutan behandlingsforløp og grad av arvelighet. Det er første gong ein så omfattande oversiktsstudie har vorte gjennomført.
I dei tre landa fann forskarane relativt lik førekomst av depresjon diagnostisert i spesialisthelsetenesta, rundt 3 til 4 prosent av befolkninga. Ein større del av pasientane blir innlagde i Danmark enn i Sverige.
– Samsykelighet med andre psykiske lidingar var vanleg, noko som viser at depresjon vanskeleg kan forståast som ei enkeltståande liding, seier Marit Haram, spesialist i psykiatri og postdoktor ved Folkehelseinstituttet.
Andre psykiske lidingar diagnostisert i spesialisthelsetenesta, som angst, bipolar liding og ruslidingar, førekjem hyppig både før og etter depresjon. Blant dei som fekk oppfølging i spesialisthelsetenesta, hadde 9 til 25 prosent av personane som hadde ei anna psykisk liding fått ein depresjonsdiagnose innan 50-års alder. 15 til 44 prosent av personane som hadde depresjon, hadde fått ein angstdiagnose innan 50-års alder. Samsykelighet med angst fanst hyppigast i Sverige.
Funna kan tolkast som at depresjonsdiagnosen ofte ikkje er fullt ut beskrivande for kompleksiteten av plager som individ behandla for depresjon i spesialisthelsetenesta opplever.
Forskarane fann at depresjon var assosiert med fleire sjukedagar, trygdeytingar og lågare inntekt enn resten av befolkninga.
Depressive plager kan variere veldig frå person til person
Depresjon er ei svært vanleg liding som mange vil oppleva i løpet av livet. Men sekkenemninga «depresjon» er såpass brei at depressive plager kan variere veldig frå person til person. Sjølv om dei fleste kjem seg godt gjennom periodar med depresjon, blir plagene vedvarande hos nokon, med gjentekne depressive episodar, behov for innlegging og i verste fall sjølvmord.
– Vi veit at depresjon er ei betydeleg medverkande årsak til uførleik og for tidleg død i befolkning, og det hastar å gi eit meir differensiert og tilpassa tilbod til dei som treng det mest, seier Haram.
Ho fortel at dagens retningslinjer for depresjon manglar persontilpassa diagnostikk og behandling. Dette kan komma av at vi manglar kunnskap om kven som utviklar alvorlege plager og problem over tid i livet.
– Vi treng også betre kunnskap om kven som treng intensiv oppfølging i spesialisthelsetenesta, samanlikna med kven som kunne fått like god behandling i primærhelsetenesta, seier Haram.
Unik forsking ved hjelp av helseregister
Forskningsgruppa har fått betre innsikt i kva forskjellar og likskapar det er mellom helsetenestene som blir tilbodne i dei skandinaviske landa. I Sverige og Danmark har ein i mange år hatt tilgang til helseregister som dekkjer heile befolkninga. Dette er i verdssamanheng heilt unikt, då ein faktisk har høve til å undersøkja korleis det går med dei som utvikla psykiske lidingar over tid, med tanke på uførleik, andre psykiske og somatiske sjukdommar og dessutan for tidleg død. På denne måten vil ein kunna få betre innsikt i dei ulike livsløpa, og kva som påverkar dei.
– I Noreg har dette i lita grad vore gjord når det gjeld psykiske lidingar. Men dei siste åra har også vi fått tilgang til slike nasjonale register, fortel forskaren.
Referanse
Joëlle A. Pasman, Joeri J. Meijsen, Marit Haram, et al. Epidemiological overview of major depressive disorder in Scandinavia using nationwide registers, The Lancet Regional Health - Europe, 2023, https://doi.org/10.1016/j.lanepe.2023.100621.(https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S266677622300039X)
