Asylsøkeres tilgang til nødvendige helsetjenester begrenses av økonomi
Forskningsfunn
|Publisert
Dårlig økonomi kan begrense asylsøkeres tilgang til helsetjenester. Det viser en ny rapport fra FHI. Lav stønad, dårlig informasjon om støtteordninger og ekstra utgifter når man ikke betaler på stedet er de viktigste årsakene viser rapporten.
Rapporten er utført på oppdrag fra Norske kvinners sanitetsforening og finansiert av DAM-stiftelsen, og har to formål:
1) Å gjøre kjent våre funn om at asylsøkeres økonomi kan være et hinder for å få helsetjenester de har behov for. Dette til tross for at de har rettigheter som alle andre lovlig bosatte i Norge. Tannhelse synes å være særskilt utfordrende.
2) Presentere forslag til endringer som kan bidra til at personer som søker asyl i større grad får tilfredsstilt sine helsetjenestebehov.
Rapporten Tilgang til helsetjenester og barrierer for personer som søker asyl
Datainnsamlingen var todelt. 50 personer, mottakspersonell, helsepersonell og frivillige som har jobbet med asylsøkere svarte på et spørreskjema. I tillegg ble det foretatt dybdeintervju av 19 asylsøkere.
Tre problemer
– Vi identifiserte tre typer problemer, sier avdelingsdirektør Thor Indseth ved FHI.
– Den økonomiske støtten asylsøkere får er i utgangspunktet lav, omtrent halvparten av hva vanlige sosialhjelpsmottakere får på NAV. For det andre er informasjonen de får om kostnader og hvordan disse kan dekkes, ofte mangelfull eller vanskelig å forstå, slik at asylsøkerne ikke får benyttet de økonomiske rettighetene de har. Det tredje problemet er at mange asylsøkere ikke har bankkonto. Dermed får de ikke gjort opp for seg på stedet, og det påløper nye ekstra kostnader, fortsetter Indseth.
De mest dramatiske konsekvensene av dette var i forhold til tannhelse hvor problemene var langvarige, og det var manglende eller mangelfull behandling.
Relativt ressurssterke informanter
De informantene som inngikk i prosjektet, hadde utdanning som generelt var høyere enn det som er vanlig for innvandrere i Norge med fluktbakgrunn.
– Det er derfor rimelig å anta at andre, mindre ressurssterke asylsøkere, opplever større problemer, sier Indseth.
Likevel anså ikke informantene økonomi som sitt største problem. Det var derimot den eksistensielle usikkerheten som hele situasjonen som asylsøker utgjorde.
Det å bedre asylsøkeres informasjonstilgang, inklusive opplæring av mottaksansatte, helsepersonell og frivillige, og systemer for betaling uten ekstragebyrer er administrative problemer. Eventuelle endringer i ytelser eller støtteordninger er et politisk spørsmål om prioriteringer.
