Å stryke på eksamen kan få langsiktige konsekvenser
Forskningsfunn
|Publisert
Å stryke på eksamen siste året på videregående kan få alvorlige konsekvenser for ungdommen det gjelder, viser ny studie fra Folkehelseinstituttet. Forskere har undersøkt hvordan psykisk helse og fullføringsgrad blant ungdom ble påvirket hos de som strøk på eksamen sammenlignet med de som fikk laveste ståkarakter.
En ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at studenter på studieforberedende linje som fikk karakter 1 og strøk på norskeksamen i det siste året av videregående skole hadde en økt sannsynlighet for å oppsøke fastlege på grunn av psykiske plager, sammenlignet med de som fikk 2 i karakter. De hadde også en lavere sannsynlighet for å fullføre videregående skole eller ta høyere utdanning innen fem år etter eksamen.
Resultatene fra studien er publisert i tidsskriftet Child Development, hovedtidskriftet ved Society for Research in Child Development (SRCD):
Karakterskala fra 1 til 6
- Karakteren 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget
- Karakteren 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget
- Karakteren 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget
- Karakteren 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget
- Karakteren 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget
- Karakteren 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget
Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i videregående opplæring skal gi informasjon om elevens oppnådd kompetanse i faget ved avslutning av opplæring.
Kilde: Utdanningsdirektoratet
Ungdom som strøk besøkte fastlege for psykiske plager flere ganger etter eksamen
For å tydeliggjøre sammenhengen mellom eksamen og studenters psykiske helse og fullføring av videregående skole må forskerne forsøke å forhindre at andre faktorer spiller inn.
Forskerne sammenlignet derfor elever som strøk på eksamen med elever som fikk karakteren 2 på eksamen. Elevene som ble inkludert i studien hadde også prestert relativt likt på skolen før eksamen og hadde lik familiebakgrunn, det vil si at foreldrene hadde likt utdanningsnivå og innvandringsbakgrunn.
Sammenlignet med studenter som fikk 2 i karakter, hadde de som strøk 21 prosent økning i sannsynligheten for å besøke fastlege for psykiske plager og hadde 24 prosent økt frekvens av psykiatriske diagnoser året etter eksamen.
– Dette kan skyldes at studentene som stryker i siste året ofte faller bak medstudenter med minst ett år, noe som kan bidra til en økt belastning på deres mentale helse, sier Kathryn Christine Beck, stipendiat ved Senter for fruktbarhet og helse ved FHI.
Forskerne fant ingen signifikant forskjell i besøk hos fastlege mellom de som strøk og de som så vidt besto i de tre årene før eksamen, noe som tyder på at eksamensresultatet har spilt en viktig rolle.
– Studenter som strøk på eksamen hadde også en lavere sannsynlighet for å fullføre videregående skole eller ta høyere utdanning i de påfølgende fem årene etter eksamen, fastslår Beck.
Gutter og elever med høy standpunktkarakter var mest sårbare
Studien viser også at gutter og studenter med høy standpunktkarakter i eksamensfaget var særlig utsatt for psykiske plager etter å ha strøket på eksamen.
Gutter som strøk hadde en 31 prosent økt sannsynlighet for å besøke fastlege for psykiske plager sammenlignet med gutter som så vidt besto. Forskerne fant ingen signifikant forskjell i sannsynlighet for å besøke fastlege mellom jenter som besto og jenter som strøk.
Kjønnsforskjellen kan skyldes forskjeller i bruk av helsetjenester blant gutter og jenter.
– Kjønnsforskjellen i psykiske plager er spesielt bekymrende ettersom over 60 prosent av studentene som strøk var gutter. Det kan hende at jenter unngår å utvikle mer alvorlige psykiske plager etter å ha strøket fordi de oppsøker hjelp oftere fra skolehelsetjenester og gjennom deres sosiale nettverk, uttaler Beck.
Studien tyder på at spesielt studenter som i utgangspunktet har høy standpunktkarakter i eksamensfag kan få utfordringer med mental helse etter å ha strøket på eksamen. Blant studentene med standpunktkarakterer mellom 4 og 6, hadde de som strøk 81 prosent økt sannsynlighet for å besøke fastlege for psykiske plager.
– Disse studentene kan ha hatt høyere forventninger til å prestere godt på eksamen, og det å stryke kan være et sjokk som fører til økte psykiske plager, poengterer Beck.
Langsiktige konsekvenser for utdanning
Resultatene viser at å stryke på eksamen kan ha alvorlige og langsiktige konsekvenser for fullføring av videregående skole og høyere utdanning. Ungdommer som strøk hadde en 57 prosent redusert sannsynlighet for å fullføre videregående skole selv fem år etter eksamen sammenlignet med de som fikk karakteren 2, til tross for muligheter for å ta eksamen på nytt. Disse ungdommene hadde også en 44 prosent redusert sannsynlighet for å ta høyere utdanning innen fem år etter eksamen.
– Konsekvensene for frafall og videre utdanning er spesielt bekymrede ettersom disse ungdommene kan ha færre muligheter når de skal ut i arbeidsmarkedet uten å ha fullført videregående skole, sier Beck.
Implikasjoner for bruk av eksamen?
Studien fra FHI er den første som undersøkte de mulige langsiktige konsekvensene av å stryke på eksamen på studentenes mentale helse. De fleste tidligere studier har fokusert på kortsiktig stress og angst som følge av eksamener.
– Funnene kan ha implikasjoner for bruk av eksamener i videregående skole. Studien tyder på at man bør gjøre en avveining mellom bruken av eksamen som sluttvurdering og eksamens påvirkning på studentenes velvære. Beslutningstakere som ønsker å forbedre ungdommenes mentale helse og redusere frafallstallene bør utforske alternativer til bruk av eksamen som eneste avgjørende vurdering, avslutter Beck
Om studien
Forskere ved FHI har forsket på sammenhengen mellom ungdom på den studieforberedende linjen som enten strøk på eksamen eller fikk 2 i karakter og besøk hos fastlege for psykiske plager. 18 052 ble inkludert i studien og forskerne brukte registerdata.
Studien forsket på om, og hvor ofte, ungdommene besøkte fastlegen med psykiske plager etter eksamen. Forskerne undersøkte også om de fullførte videregående skole eller tok høyere utdanning inntil fem år etter eksamen.
