Økt risiko for angst og depresjon ved langvarig koronasykdom
Forskningsfunn
|Publisert
Blant personer som ble liggende lenge til sengs med covid-19, hadde flere enn normalt symptomer på angst og depresjon. Symptomene vedvarte også 16 måneder etter sykdommen. Det viser en studie fra Folkehelseinstituttet.
Studien er basert på spørreundersøkelser i fire nordiske land, Estland og Storbritannia. Til sammen svarte 250 000 personer på spørreundersøkelsene i perioden mars 2020 til august 2021. 10 000 av de som svarte hadde hatt covid-19. Rundt 16 prosent av disse (1600 personer) hadde vært sengeliggende i 7 dager eller mer. Blant disse personene hadde flere symptomer på angst og depresjon sammenlignet med personene som ikke hadde hatt covid-19.
– Faren for å lide av depresjon etter 16 måneder var nesten dobbelt så stor blant dem som lå til sengs i en uke med covid som ellers i befolkningen: 20,2 mot 11,3 prosent, sier Helga Ask. Hun er førsteforfatter av studien og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.
Figur 1: Normalnivå for symptomer på angst og depresjon blant de 250 000 personene i undersøkelsene er den stiplede linjen med verdien 1.0. De som var sengeliggende i 7 dager eller mer (røde punkter i figuren) hadde økt forekomst av symptomer på angst og depresjon selv 16 måneder etter at de var syke.
– De fleste i samfunnet får ikke angst eller depresjon. Det gjelder også blant de som har vært lenge sengeliggende med covid-19. Men våre funn tyder altså på at de har høyere risiko enn befolkningen totalt sett. Dette er det viktig at helsevesenet kjenner til, sier Ask.
Symptomer på angst og depresjon ble målt gjennom flere spørsmål i spørreundersøkelsene. Blant annet ble deltagerne spurt i hvilken grad de følte seg nervøse og engstelige, om de hadde vansker med å slappe av, og om de følte seg nedfor, trette og energiløse.
Vet ikke årsaken til den økte risikoen
– Vi vet ikke hvorfor denne gruppen har økt risiko. En mulig årsak kan være at de fortsatt har covid-symptomer lenge etter at de ble syke, sier Ask.
Hun forteller at tidligere forskning har vist at betennelse og infeksjon i kroppen kan knyttes til utvikling av psykiske lidelser, spesielt depresjon. Lidelsene kan også fortsette selv om betennelsen har blitt mindre. Men om det er tilfellet denne gangen vet forskerne altså ikke.
Mildt forløp knyttet til lavere risiko enn normalt
Forskerne fant også at et mildt forløp av sykdommen var knyttet til vedvarende lavere risiko for angst og depresjon enn normalt. Det kan skyldes flere ting. For eksempel at de som hadde gjennomgått sykdommen i større grad enn den øvrige befolkningen kunne besøke pårørende uten frykt for å smitte dem.
Kanskje færre alvorlige forløp etter studieperioden
– Studiedeltakerne ble diagnostisert med covid-19 fra februar 2020 til august 2021. Andelen pasienter med et alvorlig forløp av sykdommen kan ha blitt lavere etter denne perioden på grunn av vaksinering og angivelig svakere koronavarianter, sier Ask.
Hun planlegger flere studier i samarbeid med forskerne fra de andre landene. Forskerne skal blant annet undersøke hvorvidt de samme resultatene finnes blant de som søker hjelp hos fastlege eller i spesialisthelsetjenesten for psykiske lidelser etter covid-sykdom.
Om studien
Resultatene fra studien er publisert i Lancet Public Health. Forskningen er gjort i samarbeid med NORMENT, Norsk senter for forskning på mentale lidelser og UiO. Det norske utvalget i spørreundersøkelsen kommer fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) og fra en stor norsk studie (MAP-19) som har fulgt deltagerne gjennom pandemien.
