Nordisk studie bekrefter alvorlig bivirkning etter koronavaksinasjon med Vaxzevria
Forskningsfunn
|Publisert
Koronavaksinen Vaxzevria er forbundet med økt forekomst av lave blodplater og venøs blodpropp i hjernen, men det ble ikke funnet en tilsvarende sammenheng for de to mRNA-vaksinene Comirnaty og Spikevax. Det viser nye resultater folkehelseinstituttene i Norge, Danmark og Finland.
Studien er gjennomført av forskere fra Folkehelseinstituttet, det danske Statens Serum Institut og det finske folkehelseinstituttet THL, som har brukt helsereregisterdata fra de tre landene for å undersøke risikoen for blodpropper og lave blodplater etter ulike typer koronavaksinasjon.
Forskerne fant 12 ganger økt forekomst av sinusvenetrombose (venøs blodpropp i hjernen) og 4 ganger økt forekomst av lave blodplater i perioden 28 dager etter vaksinasjon med Vaxzevria. Dette tilsvarer henholdsvis 1,6 og 4,9 ekstra tilfeller per 100.000 vaksinerte.
Et sjeldent sykdomsbilde
Det nordiske samarbeidet bekrefter en sjelden, men alvorlig bivirkning etter koronavaksinasjon med koronavaksinen Vaxzevria fra AstraZeneca. Resultatene er publisert i JAMA Network Open.
– Denne studien bekrefter det vi har sett i en rekke andre studier, sier assisterende direktør Geir Bukholm ved Folkehelseinstituttet.
Sinusvenetrombose og lave blodplater inngår i det alvorlige, men svært sjeldne sykdomsbildet kalt vaksineindusert immun trombotisk trombocytopeni (VITT), som kan oppstå etter vaksinasjon med Vaxzevria og som var årsaken til at denne vaksinen ble satt på pause i Norge i mars 2021, og at vaksinen senere ble tatt ut av det norske koronavaksinasjonsprogrammet.
Følger opp sikkerhetsprofilen
I Danmark ble Vaxzevria-vaksinen satt på pause 11. mars 2021 etter melding om et dødsfall, og i Norge stoppet Folkehelseinstituttet bruken av denne vaksinen dagen etter med samme begrunnelse.
– Det er en svært viktig oppgave for Folkehelseinstituttet å følge opp sikkerhetsprofilen til vaksinene som brukes i koronavaksinasjonsprogrammet. Det er derfor betryggende at forskerne konkluderer med at de ikke finner en tilsvarende sammenheng mellom lave blodplater og sjeldne blodpropper og mRNA-vaksinene, fortsetter Bukholm.
Det er mRNA-vaksinene Comirnaty og Spikevax fra henholdsvis BioNTech-Pfizer og Moderna vi har brukt mest av I Norge, og det er satt mer 11 millioner vaksinedoser.
– Vi vil likevel fortsette å følge med dette i nye studier med lengre observasjonstid, fortsetter han.
– Viktig med nordisk samarbeid
Studien er et nordisk samarbeid hvor forskerne har analysert registerdata fra Norge, Finland og Danmark fra våren 2021, da mer enn 5,3 millioner innbyggere hadde fått minst én dose med koronavaksine. I studien sammenlignet man risikoen for å bli sykehusinnlagt med blodpropper eller lave blodplater i en fireukersperiode etter vaksinasjon med en periode før vaksinasjon.
Nordisk forskningssamarbeid avgjørende for å framskaffe god kunnskap om sjeldne bivirkninger, og Folkehelseinstituttet er og har vært med i flere samarbeid mulige bivirkninger etter koronavaksinene undersøkes.