Livsstil og psykisk helse knyttet til hjernehelse
Forskningsfunn
|Publisert
De fleste vet at livsstil og psykisk helse kan påvirke deres hjernehelse, men kvinner og personer med høyere utdanning er mest oppmerksomme på det. Det viser verdens største hjernehelseundersøkelse, utført av Lifebrain-konsortiet.
Over 27 500 personer i 81 land svarte på Lifebrain-prosjektet den globale hjernehelseundersøkelsen, utviklet av forskere ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo, som en del av Lifebrain prosjektet.
Folk svarte på spørsmål om hva de tror påvirker hjernens helse, hvilke livsperioder de anser det som viktigst å ta vare på hjernen, og hvilke sykdommer og lidelser de forbinder med hjernen.
Hjernehelse er et relativt nytt konsept som omfatter både mental og kognitiv helse. Det inkluderer mentalt velvære og evnen til å huske, lære, planlegge og konsentrere seg.
Livsstil og hjernehelse
Undersøkelsen fant at 9 av 10 personer vet at rusmiddelbruk som alkohol, røyking og narkotika har en sterk eller veldig sterk effekt på hjernehelsen. 8 av 10 er klar over at fysisk helse, søvnvaner, sosialt miljø og genetikk har en sterk eller veldig sterk effekt.
– Det er veldig positivt at folk er klar over at livsstilsfaktorer kan påvirke hjernehelsen, sier Isabelle Budin-Ljøsne ved Folkehelseinstituttet, hovedforfatter av undersøkelsen.
Dette støtter nåværende forskning som finner at visse livsstilsfaktorer gir lavere risiko for å utvikle hjernesykdom. Eksempler er å være fysisk aktiv, spise sunt, få nok søvn, begrense negativt stress og unngå alkohol, røyking eller ulovlige stoffer.
Selv om de fleste anerkjente at livsstil kan påvirke hjernehelsen, rangerte kvinner og høyt utdannede livsstilsfaktorer som viktigere for hjernens helse enn menn og lavt utdannede.
Færre av de spurte (under 60 %) mente sosioøkonomiske faktorer var viktige på hjernehelsen.
– Vi vet fortsatt ikke så mye om hvordan faktorer som utdanning og yrke påvirker hjernehelsen, selv om fattigdom kan øke risikoen for psykiske helseproblemer, og dermed også påvirke hjernehelsen, sier Budin-Ljøsne.
Alle stadier av livet er viktige
De fleste (over 95%) vurderte de fleste livsperioder, fra barndom til alderdom, som viktige eller svært viktige for å ta vare på hjernen, selv om færre (84%) rangerte prenatalperioden (under graviditet) som viktig eller svært viktig. Også her vurderte kvinner og høyt utdannede alle livsperiodene som viktigere enn menn og de med kortere utdanning.
– Det er spesielt viktig å ta vare på hjernen til fosteret under graviditeten, da hjernen utvikler seg raskt i perioder under svangerskapet, sier Budin-Ljøsne.
Mental helse knyttet til hjernehelse
99% av de som svarte, assosierte Alzheimers sykdom (AD) og demens med hjernen, og over 95% assosierte psykiske lidelser som schizofreni og depresjon. Mer enn 80% assosierte nevrologiske lidelser som hjerneslag og migrene med hjernen. Igjen var hadde kvinner høyere sannsynlighet enn menn å knytte disse sykdommene til hjernen, spesielt for bipolar lidelse, hjerneslag og schizofreni.
Budin-Ljøsne forklarer:
– Det er veldig interessant at våre respondenter så tydelig gjorde sammenhengen mellom hjernehelse og psykisk helse, som støtter dagens vitenskapelige kunnskap. Dette kan tyde på at det bør gis mer oppmerksomhet fra beslutningstakere for å forebygge psykisk helse i befolkningen.
Færre respondenter (under 30%) assosierte kreft, hypertensjon, diabetes og leddgikt med hjernen.
– Selv om disse lidelsene ikke defineres som hjernesykdommer, påvirker de fortsatt hjernen, så det er viktig at folkehelseaktører kommuniserer med folk om hva hjernehelse faktisk er. Et enkelt budskap er for å koble kardiovaskulær helse med hjernehelse og si at "det som er bra for hjertet er også bra for hjernen".
Om den globale hjernehelseundersøkelsen
Disse resultatene var basert på svar fra 27 590 personer fra 81 land (hovedsakelig i Europa) som svarte på en nettspørreundersøkelse (Global Brain Health Survey). Flertallet av respondentene var kvinner og høyt utdannede, og var sannsynligvis interessert i hjernehelse og var derfor ikke representative for befolkningen generelt. Det forventes at andre grupper av mennesker kanskje ikke er like kunnskapsrike og kanskje trenger målrettet informasjon om hjernehelse.
Undersøkelsen var tilgjengelig på 14 språk, inkludert fransk, spansk, nederlandsk, ungarsk, tysk, italiensk og skandinavisk språk, mellom juni 2019 og august 2020.
Global Brain Health Survey er en del av Lifebrain-prosjektet ledet av Universitetet i Oslo, i samarbeid med Folkehelseinstituttet.
Flere resultater har kommet fra undersøkelsen, og blitt presentert tidligere:
- Public report: How to promote citizens' brain health? (artikkel på fhi.no)
- Public report: What motivates people to look after their brain health? (artikkel på fhi.no)
Referanse
Budin-Ljøsne I, Mowinckel AM, Friedman BB, et al. Public perceptions of brain health: an international, online cross-sectional survey. BMJ Open 2022;12:e057999. doi: 10.1136/bmjopen-2021-057999
