Lavest demensrisiko blant gifte
Forskningsfunn
|Publisert
De som er gift som godt voksen, har mindre risiko for å få demens eller mild kognitiv svikt etter fylte 70 år enn de som er ugift eller skilt, viser resultater i en ny studie fra Folkehelseinstituttet.
Resultatene kommer fram i studien "Changing lives, changing brains" som nylig ble publisert i Journal of Aging and Health. Det viser seg at demensrisikoen henger sammen med partnerskapshistorikken. Forskerne tok utgangspunkt i sivilstatusen hos 8706 voksne i aldersgruppen 44–68 år som var registrert i ulike norske, nasjonale registre. Deretter fant de ut hvor mange av disse som fikk demens etter fylte 70 år.
Mest demens blant skilte
Tidligere studier tyder på at det å være gift senere i livet beskytter mot demens, og at det å være singel i høy alder øker risikoen for demens. De nye resultatene støtter dette.
– Det er en sammenheng mellom det å være gift midt i livet og lavere risiko for demens som eldre. Våre data viser også at skilte personer står for en betydelig andel av demenstilfellene, sier førsteforfatteren av studien, seniorforsker Vegard Skirbekk ved avdeling for fysisk helse og aldring og Senter for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet.
– Hva kan være forklaringen på at det er mindre demens blant gifte enn blant de andre gruppene?
– Ekteskap er en viktig kilde til sosial kontakt. I flere studier er det vist at sosial isolasjon er relatert til økt demensrisiko. Ekteskap er dessuten vist seg å være en spesielt viktig beskyttende faktor mot demens for menn, men i vår studie var ekteskap like viktig for både menn og kvinner, svarer Skirbekk.
– Det å ha barn ser ut til å være viktig, påpeker Skirbekk. Den økte demensrisikoen for ugifte kunne i stor grad tilskrives barnløshet. Likevel, analysene kan ikke identifisere om det å være barnløs eller ikke være gift er den primære mekanismen for økt demensrisiko.
Andre forklaringer til de observerte sammenhengene kan være økt stress i forbindelse med skilsmisse og livsstilsforskjeller.
Studien er en del av et større prosjekt med norske befolkningsdata fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) og er finansiert av National Institutes of Health i USA.
Internasjonal studie med norske data
Den internasjonale forskergruppen med flere norske deltakere undersøkte sivilstatus midt i livet og avklarte om den hadde sammenheng med en klinisk demensdiagnose eller mild kognitiv svikt (MCI) i alderen 70 pluss.
Forskerne brukte årlige data tilbake til 1975 og studerte seks ulike typer parhistorier i aldersvinduet 44–68 år: ugift i hele eller størstedelen av perioden, skilt hele perioden, skilt i størstedelen av perioden, enke i hele eller størstedelen av perioden, gift hele perioden eller gift størstedelen av perioden.
Disse dataene ble sett opp mot en klinisk demensdiagnose eller en MCI-diagnose etter fylte 70 år. Forskerne justerte for utdanning, antall barn, røyking, høyt blodtrykk, overvekt, fysisk inaktivitet, diabetes, psykiske plager og det å ikke ha nære venner.
Totalt sett ble 12 prosent av deltakerne diagnostisert med demens og 35 prosent med MCI. I scenarioet, der alle deltakerne hadde samme risiko for å få en demensdiagnose som den kontinuerlig gifte gruppen, ville det ha vært 6 prosent færre demenstilfeller, ifølge forskergruppens beregninger.
– Dette tilsvarer en reduksjon i antall demenstilfeller på grunn av røyking og fedme til sammen, sier en av de andre forfatterne av artikkelen, seniorforsker Bjørn Heine Strand i FHIs avdeling for fysisk helse og aldring.
Mer informasjon:
