Innvandrere får dårligere helse av å bo lenge i Norge, hvis de ikke lærer norsk
Forskningsfunn
|Publisert
At mange innvandrere har større helseplager enn resten av befolkningen er godt kjent, både i Norge og i resten av Europa. En ny artikkel avdekker en lite kjent sammenheng: Sannsynligheten for helseplager hos innvandrere som har bodd lenge i Norge øker dersom de ikke lærer seg språket godt.
«Hvorfor går du og får hjerteflimmer?/Hvorfor går du og får beinmargskreft?/Hvorfor går du ikke ut om vinteren?/Hvorfor går du ikke og bare får trent?/Hvorfor går du?/Hvorfor?»
I sangen «BARAF/FAIRUZ», hører vi et av medlemmene i rapgruppen Karpe, spørre det vi kan anta er en innvandrer i foreldregenerasjonen hvorfor de ikke har tatt bedre vare på helsen.
Negative helsetilstander er mer vanlig blant innvandrere enn i befolkningen ellers. Mange innvandrere har god helse når de flytter til Norge, men ofte ser man at helsen blir verre med tiden tilbrakt i Norge. Hvorfor blir det slik?
Studien ledet av Marte Kjøllesdal ved Folkehelseinstituttet, har sett på hvordan faktorer som botid, ferdigheter i norsk og utdanning påvirker innvandreres helsesituasjon.
Helse og språk henger tett sammen
I den nylig publiserte artikkelen i tidsskriftet Scandinavian Journal of Public Health, tar forskerne utgangspunkt i en antakelse om at det blant innvandrere er et samspill mellom botid, norskkunnskaper og utdanning på den ene siden, og helse på den andre.
– Dataene viser at innvandrere har høyere sannsynlighet for ulike helseplager som diabetes, hjerte- og karsykdommer, psykiske helseplager og rygg- og nakkeplager enn befolkningen ellers. Dette er uavhengig av botid, norskkunnskaper og utdanning, men vi ser tydelig at innvandrere med lang botid og dårlige norskkunnskaper har spesielt stor sannsynlighet for ulike helseplager, sier Kjøllesdal.
For eksempel er det 10 ganger mer sannsynlig at en innvandrer som snakker dårlig norsk, har bodd mer enn ti år i Norge, og har lav utdanning selv synes egen helse er dårlig enn en person i befolkningen ellers. Til sammenligning er det for en innvandrer med kortere botid, gode norskkunnskaper og høyere utdanning kun to og en halv gang større sannsynlighet for at de rapporterer om dårlig helse enn befolkning ellers.
Språk påvirker helsetilstanden vår på mange måter. Blant annet er gode norskkunnskaper en forutsetning for å få med seg og forstå informasjon og råd fra helsemyndighetene, og for å oppsøke og få god hjelp i helsetjenestene som fastlege og sykehus. Språk er også en nøkkel til andre typer ressurser i livet som vi vet påvirker helsen og hvor bra vi har det, som sosiale relasjoner, venner og arbeid.
Funnene i studien viser betydningen av å mestre språket i landet en bor i, for å ivareta helsen over tid.
– Hvis språkferdigheter hindrer deg i å få arbeid og å ta aktivt del i samfunnet, påvirker det helsen din. Vi ser at den negative helseeffekten av å ikke beherske det norske språket blir større hvis situasjonen varer over mange år, fortsetter Kjøllesdal.
Bør rette oppmerksomhet mot innvandrere uten tilstrekkelige norskkunnskap
Forskerne mener at studien viser at der er behov for spesiell oppmerksomhet om helse blant innvandrere som har bodd lenge i Norge uten å ha tilegnet seg gode norskkunnskaper.
– Funnene understeker betydningen av god norskopplæring blant innvandrere som kommer til Norge, men også for innvandrere som har bodd i Norge lenge uten å enda beherske språket. Resultatene viser også at helsetjenestene bør ta bedre høyde for at ikke alle forstår, eller kan gjøre seg forstått på norsk og sørge for adekvate tolketilbud når det trengs, avslutter Kjøllesdal.
Metode
Studien bruker data fra Levekårsundersøkelsen blant innvandrere i 2016. Undersøkelsen omfatter drøyt 4000 personer som representerer 12 av de større innvandrergruppene i Norge. Analysene er justert for alder og kjønn.
