Hvilke helseproblemer går mest utover ungdommers skolegang?
Forskningsfunn
|Publisert
FHI-forskere har regnet ut hvordan ulike helseproblemer påvirker ungdommers skoleprestasjoner. Psykiske lidelser utgjør den største byrden.
Noen lidelser er veldige negative for skolegangen, men uvanlige – for eksempel psykisk utviklingshemming. Andre sykdommer er veldig vanlige, men går i svært liten grad utover skolen – for eksempel forkjølelse.
Magnus Nordmo og FHI-kolleger er først i verden med å beregne ulike lidelsers byrde for skolegangen slik at de kan sammenlignes med en enkel prosent. Dermed kom forskerne frem til hvilke lidelser som totalt sett går mest ut over ungdommenes skoleprestasjoner.
Denne beregningen omtales som «The Educational Burden of Disease», eller den utdanningsmessige sykdomsbyrden.
Artikkelen «The educational burden of disease: a cohort study» er publisert i prestisjetunge The Lancet Public Health.
Hvilke lidelser går mest utover skolegangen?
– Psykiske lidelser har mest negativ innvirkning på skolegangen, med god margin, sier førsteforfatter Magnus Nordmo, som er postdoktor ved Senter for fruktbarhet og helse.
– Blant de psykiske lidelsene, har angst- og depresjonsplager sterk negativ påvirkning, men enkeltlidelsen med soleklart størst sykdomsbyrde er ADHD. Den er både relativt vanlig og assosiert med dårligere skolekarakterer, forteller Nordmo.
Ulike lidelsers relative bidrag til den utdanningsmessige sykdomsbyrden.
Blant de kroppslige lidelsene er sykdomsbyrden langt mindre og relativt jevn fordelt.
– Vi mistenker at en del av de kroppslige lidelsene egentlig har et viktig element av psykisk lidelse i seg. Vi ser for eksempel at vitaminmangel slår ganske kraftig ut hos både gutter og jenter. Det er vanskelig å forklare fra et læringsperspektiv, men gir mening når vi spør oss selv: Hvem er det som testes for vitaminmangel hos fastlegen? Jo, dem som forteller om energimangel, som er et symptom på depresjon, forteller Nordmo.
Han legger til at de fleste veldig alvorlige somatiske sykdommene, som kreft, er for sjeldne til å vekte tungt som sykdomsbyrde.
Data fra fastlegen
Gjennom helsedata fra fastleger, har forskerne fulgt nesten en halv million norske 11–16-åringer.
– Studien styrkes av at vi har tilgang til data fra fastlegene. Veldig mange går til fastlegen sin med problemet, men få får innpass i spesialisthelsetjenesten, sier Nordmo.
Forskerne så først på diagnosene ungdommene fikk hos fastlegen, deretter hvilke endelige avgangskarakterer de fikk på ungdomsskolen.
– Ved å rette blikket fremover, er det lettere å tolke om sykdommen påvirker skolegangen og ikke motsatt.
For å isolere effekten av ulike lidelser, har forskerne blant annet sammenlignet skoleresultatene mellom søsken.
Hva kan den utdanningsmessige sykdomsbyrden brukes til?
Det har i mange år vært kjent at lav utdannelse henger sammen med dårligere helse. Denne studien bidrar til å forklare hvordan sosial ulikhet i helse oppstår.
Nordmo forteller at forskningen kan brukes til å prioritere ressursene der de trengs mest.
– Tanken er at dette blir en forståelig og enhetlig måling av sykdomsbyrden på ungdom. Det kan gi retning til videre forskning: Hva skjer med de psykiske syke barna?
Når man ser sammenhengen mellom psykiske lidelser og skoleresultater, blir neste steg å gjøre noe med det.
– Kan man hjelpe disse ungdommene med intervensjoner rettet mot psykiske helse? Kan skolen tilrettelegge på en annen måte?
