Flere mødre supplerer ammingen med tilskudd
Forskningsfunn
|Oppdatert
Ni av ti mødre ammer barnet sitt de første seks ukene, og tre av fire fullammer i denne perioden – men i løpet av fire år ble den andelen som kun ammer barnet sitt ved seks måneder over halvert.
Resultatene kommer fram i studien Trends in the prevalence of breastfeeding up to 6 months of age using structured data from routine child healthcare visits, som norske og belgiske forskere nylig fikk publisert i tidsskriftet Acta Pædiatrica.
Forskergruppen analyserte ammestatus for perioden 2010–2018 hos 28,503 barn som var seks uker gamle og 26,735 barn som var seks måneder gamle – alle data fra Bergen. Dette er funnene for de 6 første ukene for hele niårsperioden:
- 92 prosent av barna ble ammet, enten delvis eller fullt.
- 74 prosent ble fullammet.
Begge disse andelene holdt seg stabile gjennom hele niårsperioden.
Amming ved 6 måneder overrasket forskerne
Det er særlig den brå nedgangen i fullamming ved seks måneders alder fra 2010 til 2014 som overrasker forskerne.
- 28 prosent i 2010
- 11 prosent i 2014
Den lave andelen som fullammer var stabil fram til 2018. Studien har ikke data etter det.
– Det kan tenkes at de nye nasjonale retningslinjene for spedbarnsernæring som ble revidert og utgitt i 2016, kan ha bidratt til at færre mødre fullammer barnet sitt – ettersom det var polariserte diskusjoner i mediene mellom fagfolk om den optimale varigheten av fullamming i årene før denne utgivelsen. Det kan ha bidratt til noe av nedgangen vi observerte, sier førsteforfatteren av studien, ernæringsfysiolog Ingrid Revheim. Hun arbeidet i Folkehelseinstituttet da studien ble gjennomført.
De nasjonale retningslinjene for spedbarnsernæring anbefaler fullamming opp til 6 måneders alder, men vektlegger behovet for individualisering og at barn fra 4 måneders alder kan få fast føde dersom det er nødvendig.
Studien er gjennomført i forbindelse med forskningsprosjektet FolkeKommune, hvor Bergen kommune samarbeider med forskere om å utvikle løsninger for å få mer nytte av helsedataene som samles inn rutinemessig på helsestasjonene.
Over 55.000 helsestasjonskontroller inkludert
Forskergruppen analyserte ammestatus og ammetrender ved barnas 6 ukers kontroll og 6 måneders kontroll ved helsestasjoner i Bergen kommune i perioden 2010–2018. Totalt ble 55.000 helsestasjonskontroller inkludert, og det ble blant annet undersøkte hvor mange mødre som kun ammet (fullammet), delvis ammet eller ikke ammet barnet.
Forskerne benyttet data fra godt over 90 prosent av alle barn som ble undersøkt ved helsestasjonene i kommunen.
Mange bruker tilskudd ved seks måneder
I den samme perioden som undersøkelsen omhandler (2010–2018) ble flere helsestasjoner sertifisert som ammekyndige. Forskning har vist at ammekyndige helsestasjoner har en effekt og at tiltaket gir en økt andel mødre som fullammer. Til tross for dette sank altså andelen som ble fullammet fra 28 prosent i 2010 til 11 prosent i 2014 – for å så holde seg stabil resten av den undersøkte perioden.
Det kan videre tenkes at andelen hadde vært enda lavere om helsestasjonene ikke hadde vært sertifiserte som ammekyndige. Andelen som fullammer til seks måneders alder går i motsatt retning av målsetningene for fullamming i regjeringens handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen.
Forskerne er likevel ikke bekymret.
– Gjennom hele perioden holdt andelen barn som ble delvis eller fullt ammet ved seks måneder seg på et stabilt, høyt nivå i internasjonal sammenheng – gjennom studieperioden var den på rundt 78 prosent i gjennomsnitt, påpeker Revheim.
Likevel er andelen som fullammer ved seks måneder lavere i Norge enn i de fleste andre høyinntektsland, og Norge er ett av få høyinntektsland som har en negativ trend i fullamming.
– Bør følges opp i alle kommuner
Seniorrådgiver Anne Bærug i Folkehelseinstituttets enhet for amming mener prosjektet i Bergen kommune er et foregangsprosjekt for å utvikle løsninger, slik at man kan få mer nytte av helsedataene.
– Prosjektet bør følges opp i alle landets kommuner. Da kan man få årlige data om amming fra bortimot hele befolkningen, foreslår hun.
Les også:
- Bedre helsedata gir bedre folkehelse (www.forskningsradet.no)
