Flere eldre innvandrere vil øke behovet for omsorgstjenester
Forskningsfunn
|Publisert
I dag er det få eldre innvandrere i Norge, men antallet vil øke kraftig framover. Dette vil øke behovet for omsorgstjenester. Hva vil kjennetegne framtidens eldste innvandrere og hva kan dette bety for framtidens omsorgstjenester? Det har to forskere fra henholdsvis OsloMet og Folkehelseinstituttet forsøkt å svare på i en ny studie.
- Studien Flere eldre innvandrere blant framtidens brukere av omsorgstjenester (Tidsskrift for omsorgsforskning)
Mangedobling
Studien viser at antallet eldre innvandrere i Norge vil øke betraktelig framover:
- Antallet over 80 år vil firedobles i løpet av de neste 20 årene.
- Innen 2060 kan det bli hele 14 ganger flere.
- I absolutte tall innebærer dette en økning fra dagens rundt 10 000 til 40 000 i 2040 og 140 000 i 2060.
En stor andel av framtidens eldre innvandrere vil ha et relativt lavt utdanningsnivå.
– Utdanningsnivået er sterkt forbundet med helse og dermed med behovet for omsorgstjenester. På den andre siden kan innslaget av uformell omsorg være noe større, siden relativt mange er kommet som familieinnvandrere og fra land hvor familieomsorg er mer vanlig, sier forsker Astri Syse ved Folkehelseinstituttet.
Få eldre innvandrere i dag
At det er få eldre innvandrere i Norge i dag, henger sammen med de historiske innvandringsmønstrene. Det var relativt lite innvandring før 1970-tallet. Siden den gang har innvandringen fra ulike deler av verden økt.
– De fleste som innvandrer, er unge voksne. Dermed har ikke de store innvandringskullene fra de siste tiårene rukket å bli gamle, men dette vil endre seg i de kommende tiårene, påpeker Syse.
At det blir flere eldre innvandrere i Norge framover, har sammenheng med at de som allerede bor i Norge blir eldre. Ny innvandring til Norge forventes fortsatt å være dominert av unge voksne. Samtidig synker utvandringen markant med økende alder.
– I første omgang vil det økte antallet eldre innvandrere merkes i arbeidslivet. Senere, når det blir flere innvandrere i 60- og 70-årene, vil det få konsekvenser også for offentlige utgifter til pensjon. Behovet for helse- og omsorgstjenester vil primært øke når innvandrerne runder 80 år, sier Syse.
Mindre behov eller vanskeligere tilgang?
– Bruken av omsorgstjenester blant dagens eldre innvandrere er klart mindre enn i befolkningen ellers. Det er bare rehabiliteringstjenester og omsorgslønn som brukes hyppigere av innvandrere. For de andre tjenestetypene – praktisk bistand, hjemmebaserte tjenester eller institusjonsbasert omsorg – er bruken gjennomgående høyere i den øvrige befolkningen uansett alder, forteller Syse.
– Dette gjenspeiles også når vi undersøker hvordan det offentlige vurderer behovet for tjenester. Innvandrere vurderes generelt å ha et mindre omfattende bistandsbehov enn befolkningen ellers, sier hun.
Ulike ressurser?
Man kan tenke at bruken er forskjellige blant innvandrere og øvrige grupper, fordi de i utgangspunktet er ulike. Innvandrere er i snitt mye yngre enn resten av befolkningen, og flere menn enn kvinner innvandrer.
Sammenliknet med befolkningen ellers, vil en større andel av framtidens eldre innvandrere ha et lavt utdanningsnivå. Samtidig vil en stor andel ha en partner, mens en mindre andel vil ha barn i Norge.
På gruppenivå har de med kort utdanning dårligere helse og et større behov for omsorgstjenester. Familiemedlemmer kan påvirke både helse og tjenestebehov, særlig ved å bidra i uformell omsorg. Innslaget av uformell omsorg kan tenkes å være noe større blant innvandrere, siden relativt mange er kommet som familieinnvandrere og fra land hvor familieomsorg er mer vanlig. Dette er noe vi trenger mer kunnskap om.
– Omsorgstjenestebruken blant innvandrere er lavere også når vi tar hensyn til alders- og kjønnsforskjeller. ‘Underbruken’ er også til stede når vi tar hensyn til sosiodemografiske forhold, som familiekjennetegn og utdanningsnivå, sier Syse.
– Ser vi nærmere på opprinnelsesområder, innvandringsgrunn og botid i Norge, er det bare flyktninger som har en høyere omsorgstjenestebruk enn befolkningen ellers, fortsetter Syse.
Betydning for omsorgstjenestene
Tjenestene bør forberede seg på både økningen i antall innvandrere som forventes i den aller eldste aldersgruppen, samt endringene i sammensetningen av gruppen.
– Ettersom innvandrere vil utgjøre en økende andel av Norges eldre, vil også deres behov for offentlige helse- og omsorgstjenester og innsats fra pårørende få betydning for utviklingen av det norske samfunnet framover, særlig for de kommunale omsorgstjenestene.
I dag bruker eldre innvandrere i Norge mindre offentlige omsorgstjenester i snitt enn eldre i befolkningen ellers, men dette kan forandre seg når sammensetningen av de eldre innvandrerne i Norge endres.
– Kan nås med tiltak
Det vil bli en kraftig økning i antall eldre innvandrere i Norge framover, og de fleste vil være født i land utenfor Europa. Men, mange vil ha lang Norgeserfaring.
– Framtidens aller eldste innvandrere bor allerede i Norge og kan derfor nås med tiltak som legger til rette for god helse og velferd i eldre år, sier Syse.
Astri Syse understreker at det vil være viktig å legge til rette for en alderdom som er så selvstendig som mulig, men at dette fordrer samarbeid og tiltak på tvers av politiske sektorer, som folkehelse, boligpolitikk, levekår, utdanning med videre.
– Framover vil flere politikkområder møtes, og det vil bli behov for å se flere politiske ambisjoner i sammenheng: Integreringspolitikken bør i større grad ta høyde for innvandrere som framtidige brukere av helse- og omsorgstjenester, mens helsepolitikken i større grad bør ta høyde for at ikke alle eldre i framtiden vil være født og oppvokst i Norge, avslutter hun.
Tall fra Statistisk sentralbyrå
Datagrunnlaget er hentet fra Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger, som har tall for framtidens innvandrere etter kjønn, alder, landbakgrunn og botid, supplert med detaljerte registerdata om utdanning, innvandringsgrunn og bruk av kommunale omsorgstjenester.
