Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Covid-plagene varer lengst blant de yngste»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Covid-plagene varer lengst blant de yngste

Forskningsfunn

Covid-plagene varer lengst blant de yngste

Ett- til femåringene med mild covid-19 kan slite mer med senvirkninger enn eldre barn og unge. De yngste gikk mer til legen med luftveisplager etter at de testet positivt, viser nye resultater som forskere ved Folkehelseinstituttet har fått publisert i det anerkjente tidsskriftet The British Medical Journal.

De vanligste årsakene til allmennlegebesøk blant barn med mild covid-19 var luftveisplager . Illustrasjonsbilde: Colourbox.com
De vanligste årsakene til allmennlegebesøk blant barn med mild covid-19 var luftveisplager . Illustrasjonsbilde: Colourbox.com

Ett- til femåringene med mild covid-19 kan slite mer med senvirkninger enn eldre barn og unge. De yngste gikk mer til legen med luftveisplager etter at de testet positivt, viser nye resultater som forskere ved Folkehelseinstituttet har fått publisert i det anerkjente tidsskriftet The British Medical Journal.


Les også denne kronikken om dette i Aftenposten Viten:

Studien om barns senvirkninger av covid-19 viser at ett- til femåringer hadde en mer langvarig økning i allmennlegebesøk, det vi si fastlege og legevakt, enn barn i alderen 6 til 15 og 16 til 19 år.  

–  Som hovedregel oppsøkte barna med foreldrene lege på grunn av plager fra luftveiene. Resultatene viser også at behandlingen av barna ble ivaretatt av primærhelsetjenenesten. De trengte ikke behandling på sykehus. Totalt tyder altså funnene våre på et mildt langtidsforløp av covid-19 blant barn og unge, sier Karin Magnusson, som har ledet studien og er forsker ved Folkehelseinstituttet. 

De viktigste resultatene 

Forskerne undersøkte hvor stor andel av barn og unge i aldersgruppene 1–5 år, 6–15 år og 16–19 år som brukte primær- og spesialisthelsetjenesten etter at de hadde testet positivt for SARS-CoV-2 – viruset som gir covid-19. Gruppene som testet positivt ble sammenlignet med de som testet negativt og de som ikke testet seg i det hele tatt. Formålet var å si noe om langtidsvirkninger ved sykdomsforløp som ikke krevde sykehusbehandling. Studien omfatter nær 700.000 testede og ikke-testede norske barn.  

Resultater 

  • Det var en kortvarig økning i besøk hos allmennlege (fastlege eller legevakt) i alle aldersgrupper. 
  • Økningen i legebruk var mellom 339 og 471 prosent den første måneden, deretter varierte det med alder hvor lenge økningen varte. 
  • For barn i alderen 6–15 år og 16–19 år var allmennlegebesøkene tilbake til det normale allerede etter to til tre måneder.  
  • Gruppen som benyttet allmennlegetjenester lengst, var de aller minste barna i alderen 1–5 år.  

Etter tre til seks måneder brukte de yngste barna som testet positivt for covid-19, allmennlegen fortsatt noe oftere enn de som testet negativt (13 prosent økning).  
 

Tidsbegrenset økning i allmennlegetjenesten, ingen endring i spesialisthelsetjenesten 

Forskerne bak studiene mener at funnene kan si noe om den generelle alvorlighetsgraden, varigheten av, og innholdet i plagene man kan oppleve etter å ha gjennomgått en mild covid-19 infeksjon.  

– Som et eksempel vil tusen barn i 1–5-årsalderen i snitt ha cirka 30 fastlegebesøk i en vanlig uke. Ved tre til seks måneder etter testdato vil 1–5-åringene som har hatt covid-19, i snitt ha cirka 34 fastlegebesøk i uka, mens de som ikke har hatt covid-19 fortsatt vil ha 30 fastlegebesøk. Og der voksne kan besøke fastlegen etter covid-19 på grunn av en rekke plager fra hele kroppen, kommer barna først og fremst til legen på grunn av luftveisplager, sier Karin Magnusson. 

Hun mener dette er oppløftende resultater for konsekvensene av pandemien fremover.  

– Totalt sett er dette gode nyheter. De aller fleste barn får milde forløp, og for denne store majoriteten ser vi ingen økning i spesialisthelsetjenestebruk. Dette tyder på begrenset alvorlighetsgrad av eventuelle langtidsplager blant barn. Man ville kanskje også forvente en slik økning ved en vanlig influensa, og dette holder vi på å undersøke nå, sier Karin Magnusson, forsker ved Folkehelseinstituttet.  

Luftveisplager dominerer  

Den økte bruken av lege skyldes i stor grad plager fra luftveiene, og i noe mindre grad uspesifikke og generelle plager, ifølge forskerne.  

– Dette kan typisk være hoste og kanskje at man er ekstra sliten. At de yngste barna har mer allmennlegebesøk enn de eldre, kan ha flere årsaker. Det kan være at de yngste hoster mer og er mer plaget i en litt lengre periode. Men det kan også være slik at foreldre av yngre barn har en lavere terskel for å besøke lege etter gjennomgått covid-19 enn hva foreldre av eldre barn har, sier Karin Magnusson. 

En studie av god kvalitet 

Studien er basert på data fra Bedskapsregisteret for covid-19, Beredt C19, og er utført ved avdelingen Forskning og analyse av helsetjenesten på Folkehelseinstituttet.  

– Svært få studier av langtidsvirkninger blant barn har blitt publisert tidligere, og studien kan bidra med viktig ny kunnskap i spørsmål om sykdomsbyrden for barn. Dette gjelder også i spørsmål om vaksinering av barn og tiltak for å beskytte barna. Arbeidet vi har gjort med publikasjonen er bare toppen av det enda mer omfattende arbeidet som er utført av IT-utviklere og prosjektledere av Beredt C19. Her har altså mange bidratt til å tilgjengeliggjøre helt unike data for forskning og andre formål, og de fortjener alle en stor takk, sier Magnusson.  

Anja Schou Lindman er avdelingsdirektør ved FHI og leder for klynge for Forskning og analyse av helsetjenesten. Hun har ledet arbeidet med å etablere Beredt C19, som er grunnlaget for dataene studien er basert på. 

– Studien er publisert i et allmennmedisinsk tidsskrift med høy impact-faktor, altså i et høyt rangert vitenskapelig tidsskrift, og med stor leserskare. Dette er et viktig kvalitetsstempel for beredskapsarbeidet vi har gjort. Publikasjonen viser at alt det viktige arbeidet vi gjør med registerdata har stor betydning ikke bare i Norge, men også internasjonalt, avslutter Lindman. 

Fakta om studien 

Studien omfatter vel 700.000 barn og unge mellom 1 og 19 år som ble testet eller ikke testet for SARS-CoV-2, hvorav om lag 1,5 prosent testet positivt. 

Data om testing, covid-19 og primær- og spesialisthelsetjenestebruk ble hentet fra Beredt-C19-registeret ved Folkehelseinstituttet. Dette registeret kombinerer data fra blant annet Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS), MSIS-labdatabasen, KUHR (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner)-databasen, Norsk pasientregister og Folkeregisteret.  

Andeler som besøkte primær- og spesialisthelsetjenesten per uke ble regnet ut for periodene fra seks måneder før og opp til seks måneder etter test. Endringer i helsetjenestebruken i månedene før til månedene etter positiv test ble sammenlignet med de samme endringene fra før til etter for de som testet negativt. På denne måten kunne man finne endringen i helsetjenestebruk justert for sesongvariasjoner.  

For nærmere beskrivelse av data og metode se artikkelen.

 

Referanser

Magnusson K, Skyrud KD, Suren P, Greve-Isdahl M, Størdal K, Kristoffersen DT, Telle KE. Healthcare use in 700 000 children and adolescents for six months after covid-19: before and after register based cohort study BMJ 2022; 376 doi: https://doi.org/10.1136/bmj-2021-066809