Selv om antall unge røykere i Norge er avtagende, er det fremdeles en andel som røyker. Skadevirkningene av røyking er velkjente.

Primærforebyggende tiltak har til hensikt å forhindre at en persons handlinger eller aktiviteter gir negative helseeffekter.

Tiltak i skoler og i primærhelsetjenesten er de mest kostnadseffektive arenaene for å nå en stor del av barn og unge med forebyggingstiltak.

Forskerne ved Folkehelseinstituttet utførte en kunnskapsoppsummering som vurderte effekten av primærforebyggende tiltak mot tobakk, gitt i små sosiale miljøer, for barn og unge.

Rapporten Hvor effektive er primærforebyggende tiltak mot bruk av tobakk hos barn og unge? En oversikt over systematiske oversikter.

Effektive tiltak

– Skolebaserte opplæringstiltak som enten fokuserer på generell sosial kompetanse eller som kombinerer slik kompetanse med sosial påvirkning gir de mest effektive tiltakene mot røyking, sier forsker Heather Ames ved Folkehelseinstituttet.

– De mest effektive tiltakene er ledet av voksne og varer i 12 måneder eller mer. De omhandler kun røyking og har samlinger i etterkant – såkalte «booster sessions», forsetter Ames.

Tiltak i og for primærhelsetjenesten er også effektive og gir en gjennomsnittlig reduksjon i risiko for røyking på mellom18 og 19 prosent.

Ikke effektive tiltak

Tiltak som ikke ser ut til å ha effekt er:

• Skolebaserte tiltak som er basert på insentiver, eksempelvis røykfri klasse-konkurranse
• Universelle skolebaserte tiltak med fokus på å bygge holdninger mot røyking
• Skolebaserte tiltak kun for jenter
• Skolebaserte tiltak som kun fokuserer på informasjon og kunnskaper

– Det er nødvendig med mer forskning om hvilke tiltakskomponenter, tidspunkt for implementering, leveringsmekanismer og intensitet som er mest effektive. Det er også nødvendig med bedre rapportering fra disse elementene i primærstudier, avslutter Heather Ames.

Kunnskapsoppsummeringen er gjort på oppdrag fra Helsedirektoratet.