Primærforebyggende tiltak mot røykestart virker
Forskningsfunn
|Publisert
Flere typer primærforebyggende tiltak er effektive for å hindre at barn og unge begynner å røyke. Utvikling av sosial kompetanse i små miljøer og tiltak over tid er faktorer som gir uttelling. Det viser en kunnskapsoppsummering fra Folkehelseinstituttet.
Selv om antall unge røykere i Norge er avtagende, er det fremdeles en andel som røyker. Skadevirkningene av røyking er velkjente.
Primærforebyggende tiltak har til hensikt å forhindre at en persons handlinger eller aktiviteter gir negative helseeffekter.
Tiltak i skoler og i primærhelsetjenesten er de mest kostnadseffektive arenaene for å nå en stor del av barn og unge med forebyggingstiltak.
Forskerne ved Folkehelseinstituttet utførte en kunnskapsoppsummering som vurderte effekten av primærforebyggende tiltak mot tobakk, gitt i små sosiale miljøer, for barn og unge.
Effektive tiltak
– Skolebaserte opplæringstiltak som enten fokuserer på generell sosial kompetanse eller som kombinerer slik kompetanse med sosial påvirkning gir de mest effektive tiltakene mot røyking, sier forsker Heather Ames ved Folkehelseinstituttet.
– De mest effektive tiltakene er ledet av voksne og varer i 12 måneder eller mer. De omhandler kun røyking og har samlinger i etterkant – såkalte «booster sessions», forsetter Ames.
Tiltak i og for primærhelsetjenesten er også effektive og gir en gjennomsnittlig reduksjon i risiko for røyking på mellom18 og 19 prosent.
Ikke effektive tiltak
Tiltak som ikke ser ut til å ha effekt er:
- Skolebaserte tiltak som er basert på insentiver, eksempelvis røykfri klasse-konkurranse
- Universelle skolebaserte tiltak med fokus på å bygge holdninger mot røyking
- Skolebaserte tiltak kun for jenter
- Skolebaserte tiltak som kun fokuserer på informasjon og kunnskaper
– Det er nødvendig med mer forskning om hvilke tiltakskomponenter, tidspunkt for implementering, leveringsmekanismer og intensitet som er mest effektive. Det er også nødvendig med bedre rapportering fra disse elementene i primærstudier, avslutter Heather Ames.
Kunnskapsoppsummeringen er gjort på oppdrag fra Helsedirektoratet.
