Når er du helsemessig 65 år?
Forskningsfunn
|Publisert
Nå har forskere sammenlignet den eldre befolkningen i 195 land med en gjennomsnittlig global 65-åring. De ville se hvor gamle de eldre i ulike land er når de har samme helsebyrde som en 65-åring. Japan topper listen med 76 år og på bunn finner vi Papua Ny-Guinea hvor de bare er 46 år.
–Det er enorme forskjeller. Å bruke kronologisk alder gir derfor liten mening når vi snakker om sykdomsbyrde. Vi må heller snakke om aldring ut fra funksjonsevne og befolkningens helse. Denne studien sier ikke hvorfor det er slik, men viser at det er slik, sier professor Vegard Skirbekk ved Columbia universitetet og sykdomsbyrdeprosjektet ved Folkehelseinstituttet. Han har forfattet studien sammen med kollegaer ved sykdomsbyrdeprosjektet i Seattle.
–Vi får flere sykdommer etterhvert som vi blir eldre. Tidligere studier har kun sett på én sykdomsgruppe eller én type funksjon, for eksempel fysisk styrke eller kognitive ferdigheter. Det unike med denne studien er at den tar alle aldersrelaterte sykdommer i betraktning, og dermed ligger en lang rekke sykdommer til grunn her, sier Vegard Skirbekk.
Mest utslagsgivende sykdommer:
- ulike kreftformer
- hjerte- og karlidelser
- nevrologiske sykdommer som Alzheimer demens
- diabetes
- nyre-sykdommer
Norge skårer høyt
I Norge er vi 73 år når vi har helsen til en 65- åring, og havner dermed på 22. plass av de 195 landene som er undersøkt.
–En viktig årsak til dette kan være at vi lenge har satset på helse - noe vi nå høster gevinsten av. Vi har et godt allment helsevesen, og sammenlignet med mange andre land har vi også et høyt utdanningsnivå blant den eldre generasjonen. Det er en faktor som gir sterke positive utslag for helse, sier Skirbekk.
Eldrebølgen kan være noe positivt
–Uavhengig av kronologisk alder så viser disse funnene at økt levealder kan enten være en mulighet eller en trussel mot den generelle velferden. Det som spiller en vesentlig rolle ved hvilken alder helseproblemene inntreffer i befolkningen. For Norge betyr funnene at vi har en eldre befolkning med relativt mye ressurser, ettersom våre 73-åringer har samme helsenivå som en global 65-åring, sier Vegard Skirbekk.
–Jeg mener derfor at dette kan være med på å nyansere bildet om at eldre bare blir en belastning fremover. Sammenlignet med resten av verden har vi ikke en spesielt gammel befolkning – land med betydelig yngre kronologisk aldersstruktur har ofte betydelig større helseproblemer fra en tidligere alder. Betegnelsen gammel må baseres på objektive mål, og ikke en kronologisk aldersstruktur. Eldre trenger ikke være en helsebelastning selv om de er gamle på papiret, poengterer Skirbekk.
Her får Skirbekk støtte fra førsteforfatteren av studien, dr. Angela Y. Chang, fra University of Washington. - Denne studien kan fungere som et startpunkt og hjelpe land som har større utfordringer med aldring, til å lære av land som har bedre helse.
–En slik aldringsindeks gjør at vi kan bidra til en mer realistisk politisk diskusjon rundt aldring – studere utviklingen over tid - og forstå hvorfor noen land med samme økonomiske nivå, gjør det bedre eller dårligere, sier dr. Angela Y. Chang.
Land med høyest tilsvarende alder til globale 65-åringer i 2017 |
Land med lavest tilsvarende alder til globale 65-åringer i 2017 |
18. Sverige: 73,3 |
|
Lenke til studien: Measuring population ageing: an analysis of the Global Burden of Disease Study 2019, Lancet public health.
