Lavt alkoholkonsum knyttes til høyere levealder
Forskningsfunn
|Publisert
De som reduserer alkoholkonsumet sitt, kan øke sannsynligheten for å leve lenger og samtidig redusere risikoen for mange typer hjerte- og karsykdommer. Det viser en internasjonal befolkningsundersøkelse Folkehelseinstituttet har bidratt til.
I undersøkelsen ble 600 000 mennesker i 19 land spurt om egen helse og alkoholkonsum. Analysene viste at det å drikke mer enn 100 gram alkohol per uke (5-6 glass vin) kunne knyttes til kortere forventet levetid.
Personene i gruppen som rapporterte at de drakk mindre enn 100 gram alkohol per uke, hadde lavest dødelighet. I gruppen som drakk 100-200 gram per uke, ble forventet gjenværende levetid for en 40-åring forkortet med 6 måneder. Med 200-350 gram per uke og mer enn 350 gram per uke ble forventet gjenværende levetid forkortet med henholdsvis 1-2 år og 4-5 år for en 40-åring.
Omtrent halvparten av de spurte oppga at de drakk mer enn 100 gram per uke, og 8,4 prosent drakk mer enn 350 gram per uke.
Resultatene fra studien er publisert i en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Lancet.
Anbefalte grenser for alkoholkonsum bør senkes i mange land
En rekke land har anbefalte maksimumsgrenser for alkoholkonsum. 100 gram per uke er lavere enn anbefalte grenser i USA, Italia, Portugal og Spania.
Seniorforsker Randi Selmer ved Folkehelseinstituttet er medforfatter av artikkelen. Hun mener studien klart støtter en reduksjon av anbefalte grenser for alkoholinntak i mange land verden over.
Helsedirektoratets anbefaling for nordmenn har ingen generell maksimumsgrense. Ut fra en samlet vurdering av helsemessige og sosiale konsekvenser rundt bruk av alkohol anbefaler Helsedirektoratet at vi begrenser alkoholinntaket, ikke drikker alkohol for helsens skyld, unngår beruselse, og tenker over de situasjonene der vi inntar alkohol.
Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom anbefaler at alkoholinntaket ikke bør overstige 20 gram alkohol per dag for menn og 10 gram for kvinner.
Ingen klar maksimumsgrense for hjerneslag
Forskerne så også på sammenhengen mellom alkoholkonsum og forskjellige type hjerte- og karsykdommer. Høyere alkoholkonsum var assosiert med høyere risiko for hjerneslag, hjertesvikt, dødelig sykdom ved høyt blodtrykk (hypertensiv sykdom), og dødelige utposninger på hovedpulsåren (aorta aneurismer). For disse tilstandene var det ingen klare maksimumsgrenser for når lavere alkoholkonsum ikke lenger var assosiert med lavere sykdomsrisiko. Derimot var økt alkoholkonsum assosiert med en noe lavere risiko for ikke-dødelige hjerteinfarkt.
– Alkoholkonsum er assosiert med en noe lavere risiko for ikke-dødelige hjerteinfarkt, men dette må balanseres mot den økte risikoen knyttet til andre alvorlige og potensielt dødelige hjerte- og karsykdommer, sier Selmer.
Avholdspersoner var ikke med i studien
Studien omfattet kun personer som drikker alkohol, ikke de som er avholds. I følge Selmer har studien noen begrensninger. Deltagerne ble rekruttert mellom 1964 og 2010, og hver deltager ble fulgt i minimum 12 måneder. Studien så ikke på effekt av alkoholkonsum over livsløpet, og den tok ikke hensyn til at noen deltagere kunne ha redusert sitt konsum på grunn av helseproblemer. Studien var også basert på selvrapportert alkoholkonsum.
Om studien
Det internasjonale teamet av forskere har analysert individdata fra 83 studier i 19 høyinntektsland. Forskerne hadde også tilgang til deltagernes alder, kjønn, informasjon om diabetes, røykestatus og mange andre kjente risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Ingen av deltagerne hadde kjente hjerte- og karsykdommer ved undersøkelsens start.
Folkehelseinstituttet har bidratt med data fra de store regionale helseundersøkelsene gjennomført i årene 2000-2003: HUBRO (Oslo), OPPHED (Oppland og Hedmark), OSLO2, Troms og Finnmark. I tillegg inngår data fra Tromsøundersøkelsen ved Norges arktiske universitet.
Referanse
Angela M Wood et al: Risk thresholds for alcohol consumption: combined analysis of individual-participant data for 599 912 current drinkers in 83 prospective studies. Lancet 2018; 391: 1513–23
