Barn født etter assistert befruktning har økt risiko for astma
Forskningsfunn
|Publisert
Barn av foreldre som har hatt vanskeligheter med å bli gravide, eller barn som er et resultat av assistert befruktning, har økt risiko for astma. Det viser en norsk studie.
Tidligere studier viser at barn som er født etter assistert befruktning, har økt risiko for astma. Men disse studiene har ikke kunnet avdekke om denne sammenhengen er et resultat av behandlingen, eller om den reduserte fruktbarheten hos foreldrene også spiller inn.
– Dette er viktig å finne ut av ettersom par i vestlige samfunn i økende grad utsetter å få barn, noe som har resultert i at stadig flere bruker assistert befruktning, sier førsteforfatter Maria Christine Magnus, forsker ved Folkehelseinstituttet.
Hun er del av en forskergruppe ved Senter for fruktbarhet og helse. Nylig publiserte gruppen studien «Maternal history of miscarriages and measures of fertility in relation to childhood asthma» (Mors tidligere spontanaborter og fruktbarhetsproblemer i forhold til astma hos barn) i tidsskriftet Thorax.
– I denne studien forsøker vi å se nærmere på hvorfor barn født ved assistert befruktning har en økt risiko for astma, sier Magnus. Studien omfatter både barn som er født etter assistert befruktning, og barn som er født etter at foreldrene hadde prøvd å få barn i mer enn 12 måneder, sier Marie Christine Magnus
Nedsatt fruktbarhet hos foreldrene har betydning
Foreldre som fikk barn på naturlig måte etter at de hadde forsøkt å bli gravide i mer enn 12 måneder, fikk også barn med økt risiko for astma ved syv års alder.
– Dette tyder på at den økte risikoen for astma hos barn som er født etter bruk av assistert befruktning, ikke bare er et resultat av behandlingen. Eksempel på slik behandling er den forberedende hormonbehandlingen og/eller vekstmediet som benyttes for det befruktede egget før dette settes inn i kvinnens livmor, sier Maria Christine Magnus
Studien omfattet 75 797 barn fra Den norske mor og barn-undersøkelsen. I tillegg hentet forskerne data fra Fødselsregisteret og Reseptregisteret som inkluderte alle barn født i Norge mellom 1998 og 2009.
Om barna fikk astma eller ikke, ble vurdert ut fra data i Reseptregisteret. Her registreres bruken av medisiner på resept. Barn med astmaproblemer som ikke bruker reseptbelagte medisiner, er derfor ikke med i denne studien.
Resultatene ved syv års alder viser at:
-
I gjennomsnitt var det cirka fire av 100 barn som fikk diagnosen astma ved syv års alder.
-
Blant barn født etter assistert befruktning, var det rundt seks tilfeller per 100, altså rundt to flere tilfeller enn blant andre barn.
– Ved å koble data fra Reseptregisteret og Fødselsregisteret, kunne vi sammenligne søsken. Vi fant at barn som er født etter assistert befruktning, også hadde en økt risiko for astma når de ble sammenlignet med søsken som ikke var et resultat av slik befruktning, forteller Maria
I tillegg viste studien at dersom mor tidligere hadde hatt spontanaborter økte risikoen for astma hos barnet.
Immunologiske mekanismer kan resultere både til spontanaborter og problemer med å bli gravid. Det er mulig at de samme mekanismene kan bidrar til den økte astmarisikoen hos barn som er resultat av assistert befruktning.
– Vi mener derfor at både faktorer som har sammenheng med redusert fruktbarhet hos foreldrene og faktorer ved den assisterte befruktningen kan bidra til en økt risiko for barneastma, sier Maria Christine Magnus.
Denne studien er en av de største studiene som har studert risikoen for astma hos barn som er født etter assistert befruktning. Det er også den første studien som forsøker å se nærmere på betydningen av den reduserte fruktbarheten hos foreldrene.
