Barn eksponeres for mange miljøgifter
Forskningsfunn
|Oppdatert
Barn utsettes for mange miljøgifter helt fra de ligger i magen til mor. Eksponeringen varierer mye avhengig av hvilket land barnet bor i og hvilket stoff det gjelder. Dette viser resultatene i en studie hvor Folkehelsehelseinstituttet har deltatt.
Resultatene fra studien viser at:
- De fleste stoffene ble funnet i nesten alle mødrene og barna deres som deltok i undersøkelsen, men under én prosent av deltakerne hadde nivåer som oversteg verdiene hvor det er en økt risiko for uønskede helseeffekter.
- Mange av deltakerne hadde for øvrig blodkonsentrasjoner av kvikksølv og to perfluoralkylstoffer kalt PFOS og PFOA som var høyere enn de nivåene hvor man anbefaler en reduksjon i eksponeringen.
De målte nivåene av miljøgifter er tilsvarende det som tidligere er rapportert i europeiske og amerikanske studier av enkelte stoffgrupper.
Forbud og reguleringer
‒ Den beste måten å redusere eksponeringen for PFOS og PFOA på, er å innføre forbud og reguleringer. Da vil mengden av stoffene reduseres i forbrukerprodukter, og i kosten og innemiljøet, forklarer seniorforsker Line Småstuen Haug i Folkehelseinstituttet.
Det er allerede innført et globalt forbud mot PFOS, og det jobbes med et globalt forbud mot PFOA. I Norge har vi forbud mot bruk av PFOA i forbrukerprodukter. Det er også en internasjonal traktat som skal beskytte mennesker og miljø for skader fra kvikksølv.
‒ At vi finner så mange av miljøgiftene i prøver fra nesten alle deltakerne, viser at det er behov for jevnlig overvåking av miljøgifter i befolkningen. Da kan man følge med på nivået av kjente miljøgifter og eventuelt oppdage nye så tidlig som mulig, mener hun.
Harmonisert overvåking er i ferd med å etableres i et europeisk samarbeidprosjekt kalt Human Biomonitoring Initiative for Europe (HBM4EU), hvor Norge deltar sammen med 27 andre land.
Forskjeller mellom landene
Mødrene og barna som deltok i studien er fra seks europeiske land; Norge, Hellas, Spania, Frankrike, Litauen og Storbritannia. Deltakerne utgjør ikke nødvendigvis et representativt utvalg av barn og kvinner i landene de bor i.
Det var betydelige forskjeller i nivåene av miljøgifter hos deltakerne i de ulike landene. Dette viser at hvilket land du bor i har mye å si for hva du eksponeres for av miljøgifter.
‒ Forskjellene vi ser mellom landene kan sannsynligvis forklares med forskjeller i kosthold og bruk av forbruksprodukter, og i ulike nivåer av miljøgifter i maten og innemiljøet. Hvor lenge mødrene ammet varierte også fra land til land, forteller Småstuen Haug.
De norske barna som deltok i undersøkelsen hadde blant de høyeste nivåene av PCB og perfluoralkylstoffer. Dette kan delvis skyldes at disse stoffene overføres til morsmelken, og at norske barn i gjennomsnitt ble ammet over en lengre periode enn de andre barna i undersøkelsen. Stoffene finnes også i fisk, og de norske barna var blant dem som spiste mest fisk av alle barna som deltok.
De norske barna var ikke blant dem som hadde høyest nivåer av parabener og ftalater. Dette er stoffer som blant annet finnes i plast og kosmetikk.
Blant alle mødrene som deltok i undersøkelsen, var de norske mødrene blant dem som hadde de høyeste nivåene av noen ftalater og to parabener.
Mer miljøgifter i mødre enn i barna
Mødrene i undersøkelsen hadde høyere nivåer av miljøgifter enn barna, med unntak av en forholdsvis ny ftalat og bisfenol A.
En forklaring på dette er at prøver fra mødrene ble samlet inn mens de var gravide, mens prøver fra barna ble samlet inn mellom seks og 12 år senere. Bruken av de undersøkte miljøgiftene kan ha endret seg i denne perioden, for eksempel bruken av den nye ftalaten og bisfenol A.
Videre kan miljøgifter bli omdannet i forskjellig hastighet i kroppen til barn og voksne, og det kan påvirke nivåene som måles i urin.
For stoffer som blir i kroppen i lang tid, som for eksempel PCB og perfluoralkylstoffer, er det forventet at mødrene har høyere nivåer enn barna. Siden disse stoffene overføres fra mor til barn via amming, betyr det at hva mor har vært eksponert for også har betydning for nivået av miljøgifter hos barnet mange år etter fødselen.
Mange stoffer
Studien inkluderer disse stoffgruppene: Metaller (blant annet bly og kvikksølv), fenoler (blant annet bisfenol A, triklosan, og parabener), ftalater (blant annet DEHP), persistente organiske forbindelser (blant annet PCB og DDT), organofosfatpesticider (blant annet klorpyrifos), perfluoralkylstoffer (blant annet PFOS og PFOA) og flammehemmere (PBDE).
Metode
Forskerne målte mengden av 45 miljøgifter i blod- og urinprøver fra de 1300 mor og barn-parene som deltok i studien. Analysene ble gjennomført på en slik måte at resultatene fra landene som deltok er sammenlignbare.
Barnas høyde, vekt, midje og kroppssammensetning ble målt, og det samme ble barnas lungekapasitet og blodtrykk. I tillegg ble barnas nevrologiske utvikling undersøkt.
Mødrene fylte ut spørreskjemaer om barnets kosthold, fysiske aktivitet, helse og tilgang til natur og parker.
Resultatene fra de kliniske undersøkelsene og data fra spørreskjemaene skal sammenholdes med blant annet nivåene av miljøgifter for å undersøke om det er en sammenheng mellom miljøpåvirkning og ulike mål på helse som overvekt, lungefunksjon og barnets nevrologiske utvikling.
Om studien
Dette er den første studien som har undersøkt et så omfattende omfang av miljøgifter i mer enn 1000 mødre og deres barn. Alle de kjemiske analysene for hvert enkelt stoff ble utført ved ett laboratorium. Ingen har tidligere gjennomført en prøveinnsamling og klinisk undersøkelse av barn fra flere land på en slik måte at metoden for datainnsamling gjør at dataene blir direkte sammenlignbare.
De norske deltakerne i studien er deltakere i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa), og studien er en del av forskningsprosjektet The Human Early-Life Exposome (HELIX), der Norge er ett av seks europeiske land som deltar. Studien er finansiert av EU.
Hensikten med HELIX er å beskrive menneskers eksponering fra miljøet i de første leveårene, det såkalte «early life-eksposomet». Prosjektet skal undersøke sammenhengen med ulike biomarkører og uønskede helseeffekter som rammer barn. Eksposomet omfatter alle miljøfaktorer vi er eksponert for fra unnfangelsen og ut livet, og kan sammenlignes med hva genomet er for vårt DNA.
Referanse
Haug LS, Sakhi AK, Cequier E, Casas M, Maitre L, Basagana X, Andrusaityte S, Chalkiadaki G, Chatzi L, Coen M, de Bont J, Dedele A, Ferrand J, Grazuleviciene R, Gonzalez JR, Gutzkow KB, Keun H, McEachan R, Meltzer HM, Petraviciene I, Robinson O, Saulnier PJ, Slama R, Sunyer J, Urquiza J, Vafeiadi M, Wright J, Vrijheid M, Thomsen C. In-utero and childhood chemical exposome in six European mother-child cohorts. Environ Int. 2018 ;121:751-763.
