Enhancing resilience against biological threats in the Nordic and Baltic countries (BIO-NORD)
Målet med prosjektet er å styrke beredskapen mot biologiske trusler, fra naturlige og utilsiktede til bevisste handlinger. Vi skal øke kunnskap og identifisere beste praksis for effektive og harmoniserte totalforsvarsstrategier i Norden og Baltikum.
Om prosjektet
-
Prosjektperiode: 28.02.2026 - 30.10.2029 (Ikke påbegynt)
- Koordinerende institutt: Folkehelseinstituttet
-
Prosjektleder:
- Tone Kristin Bjordal Johansen, Avdeling for smittevern og beredskap
-
Prosjektdeltakere:
- Elisabeth Henie Madslien, Avdeling for smittevern og beredskap
- Anders Bekkelund, Avdeling for smittevern og beredskap
- Siri Laura Feruglio, Avdeling for smittevern og beredskap
- Kjetil Berg Veire, Avdeling for kommunikasjon
- Marius Dybwad, Totalforsvar
- Else-Marie Fykse, Totalforsvar
- Joanne Michelle Fernandez Ocampo, Totalforsvar
- Eskil Grendahl Sivertsen, Totalforsvar
Sammendrag
Det sikkerhetspolitiske klimaet rundt Norden og Baltikum har forverret seg de siste årene, og introdusert komplekse utfordringer som påvirker sikkerhet og robusthet i regionen. Betydningen av å bygge motstandsdyktighet i hele samfunnet (totalforsvar), har blitt revitalisert som følge av den endrede sikkerhetsdynamikken. Biologiske trusler utgjør en betydelig risiko, med potensiale til å forårsake menneskelig lidelse, frykt, samfunnsforstyrrelser og økonomisk ødeleggelse. Bioterrorisme inkluderer sabotasje eller antagonistisk bruk av biologiske agens, og bruk eller trussel om bruk av biologiske agens er en potensiell metode i hybrid krigføring. Fremveksten av avanserte livsvitenskapelige teknologier og syntetisk biologi bidrar til økt risiko, forsterket av annen ny teknologi som kunstig intelligens. En spent geopolitisk situasjon, økende mengde feil- og desinformasjon og utfordringer knyttet til cybersikkerhet, bidrar ytterligere til kompleksiteten. Det overordnede målet med dette prosjektet er å styrke beredskapen mot hele spekteret av biologiske trusler, fra naturlige og utilsiktede til bevisste handlinger, ved å øke kunnskap og identifisere beste praksis for effektive og harmoniserte totalforsvarsstrategier i Norden og Baltikum. For å oppnå dette er vårt mål å gjennomføre en sammenligningsstudie i de nordiske og baltiske landene, med fokus på å identifisere forskjeller, behov og beste praksis innen i) deteksjon av biologiske trusler, ii) risikovurdering, iii) risikoreduserende tiltak og iv) kommunikasjon. Konsortiet inkluderer partnere fra institusjoner og aktører på tvers av de nordiske og baltiske landene, med spesialisering innen biologisk beredskap og krisekommunikasjon. Prosjektet vil forbedre regionalt samarbeid, motstandsdyktighet og beredskap mot biologiske trusler. Det vil styrke deteksjonsevner, utvikle rammeverk for risikovurdering, strategier for risikoreduserende tiltak samt strategier for krisekommunikasjon og håndtering av desinformasjon. Anbefalingene vil støtte beslutningstakere med kunnskapsbaserte strategier for å styrke sikkerhet og samfunnsberedskap i regionen.
Deltakere
BIO-NORD er ledet av Folkehelseinstituttet, i nært samarbeid med konsortium-deltakerne:
- Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Norge
- Statens Serum Institut (SSI), Danmark
- LUT universitet, Finland
- Vilnius universitet, Litauen
- Folkhälsomyndigheten, Sverige
- Totalförsvarets forskningsinstitut, Sverige
Arbeidspakker
Arbeidspakke 1: Detektere
Mål for arbeidsoppgaven er å sammenligne og vurdere ulike tilnærminger for å oppdage bruk av biologisk krigføring eller bioterror-agenter i Nordisk-Baltisk region, med særlig fokus på hurtige varslingssystemer i et én‑helse‑perspektiv og et totalforsvarsperspektiv. Omfanget vil være ulike kilder og metoder for deteksjon, som helsetjenester og epidemiologiske overvåkingssystemer.
- Leder: Totalförsvarets forskningsinstitut (Sverige)
- Partnere: Folkhälsomyndigheten (Sverige), Folkehelseinstituttet (Norge), Forsvarets forskningsinstitutt (Norge)
Arbeidspakke 2: Vurdere
Mål for arbeidsoppgaven er:
- Å identifisere og vurdere nåværende trender innen syntetisk biologi i kombinasjon med andre framvoksende teknologier som kan misbrukes (dual‑use), og som dermed kan påvirke risikoen for tilsiktede eller utilsiktede hendelser med biologiske agenter.
- Å utvikle en felles “beste praksis” rammeverk for risikovurdering av biologiske trusler, med tilgjengelige og lett anvendelige prosedyrer.
- Leder: Folkehelseinstituttet (Norge)
- Partnere: Forsvarets forskningsinstitutt (Norge), LUT universitet (Finland)
Arbeidspakke 3: Motvirke
Mål for arbeidsoppgaven er å kartlegge strategier og initiativer og identifisere beste praksis i Nordisk‑Baltisk region som tar sikte på å redusere risikoen for biologiske trusler. Resultatene vil bli brukt til å utvikle programmer for bevisstgjøring rundt dual‑use, med særlig fokus på initiativer og opplæringsprogrammer rettet mot akademia i regionen.
- Leder: Statens Serum Institut (Danmark)
- Partnere: Folkehelseinstituttet (Norge), Forsvarets forskningsinstitutt (Norge), Folkhälsomyndigheten (Sverige), Totalförsvarets forskningsinstitut (Sverige), LUT universitet (Finland), Vilnius universitet (Litauen)
Arbeidspakke 4: Kommunisere
Mål for arbeidsoppgaven er å undersøke hvordan krisekommunikasjon og håndtering av desinformasjon integreres i totalforsvarsmodeller for biologiske trusler i de nordiske og baltiske landene. Gjennom komparativ policyanalyse og undersøkelser av nettbaserte data tar studien sikte på å identifisere dagens praksiser, underliggende verdiforutsetninger, forskjeller og mangler.
Prosjektet baserer seg på institusjonell teori og litteratur om krisekommunikasjon og krisehåndtering, og vil frembringe ny kunnskap om hvilken type institusjonelt arbeid — kulturelt, teknisk og politisk — som er nødvendig for å tilpasse totalforsvarsmodellen til også å omfatte håndtering av desinformasjon.
Et sentralt resultat er utviklingen av praktiske verktøy, basert på digital etterforskning og åpent tilgjengelig etterretning (OSINT), for å støtte operativ integrering av desinformasjonshåndtering i totalforsvarsplanleggingen og for å styrke effektiviteten i krisekommunikasjon ved biologiske trusselscenarier.
- Leder: LUT universitet (Finland)
- Partnere: Vilnius universitet (Litauen), Folkehelseinstituttet (Norge), Forsvarets forskningsinstiutt (Norge)
Finansiering
BIO-NORD har fått støtte fra NordForsk.
