Tidsintervaller relatert til sykdomsforløpet blant personer som utvikler alvorlig Covid-19-sykdom i Norge, og risikoen for alvorlig sykdom etter virus-variant
Formålet med dette prosjektet er å undersøke tidsintervaller relatert til sykdomsforløpet blant personer som utvikler alvorlig covid-19-sykdom i Norge, og hvilke faktorer påvirker disse tidsintervaller.
Om prosjektet
-
Prosjektperiode: 21.02.2020 - 31.03.2024 (Avsluttet)
- Koordinerende institutt: Folkehelseinstituttet
-
Prosjektleder:
- Robert Whittaker, Folkehelseinstituttet
-
Prosjektdeltakere:
- Robert Neil Whittaker, Avdeling for smittevern og vaksine, Folkehelseinstituttet
- Karan Samareh Golestani, Avdeling for smittevern og beredskap, Folkehelseinstituttet
- Margrethe Larsdatter Storm, Avdeling for smittevernregistre, Folkehelseinstituttet
- Lamprini Veneti, Avdeling for smittevern og beredskap, Folkehelseinstituttet
- Siri Laura Feruglio, Avdeling for smittevern og beredskap, Folkehelseinstituttet
- Karin Maria Nygård, Avdeling for smittevern og beredskap, Folkehelseinstituttet
- Beatriz Valcarcel Salamanca, Avdeling for metodeutvikling og analyse, Folkehelseinstituttet
- Mohammed Umaer Naseer, Avdeling for smittevern og beredskap, Folkehelseinstituttet
- Karoline Bragstad, Avdeling for virologi, Folkehelseinstituttet
- Anja Bråthen Kristoffersen, Avdeling for metodeutvikling og analyse, Folkehelseinstituttet
- Elina Marjukka Seppälä, Avdeling for smittevern og vaksine, Folkehelseinstituttet
Sammendrag
Formålet med dette prosjektet er å undersøke tidsintervaller relatert til sykdomsforløpet blant personer som utvikler alvorlig covid-19-sykdom i Norge, dvs. tiden mellom innsykning og innleggelse i sykehus, liggetiden i sykehus og intensivavdeling, og på ventilasjonsstøtte, utfall av opphold på sykehus, og tid fra innsykning til dødsfall, og hvilke faktorer, som f.eks. alder, kjønn og når man ble smittet, påvirker disse tidsintervaller. Omfattende undersøkelser av tidsintervaller relatert til sykdomsforløpet, og faktorer som påvirker disse, blant personer som utvikler alvorlig covid-19-sykdom er ikke gjort i Norge enda, og resultat fra denne studien vil bidra til kunnskap om påvirkningen covid-19-epidemien har på de smittede og på helsetjenesten, for fremtidsplanlegging ved sykehusene, og for videre håndteringen av epidemien i landet. Resultatene vil også bidra til den internasjonale faglitteraturen, der de fleste tilsvarende studiene foreløpig er begrenset til data fra de første månedene av pandemien. Studien skal også utforske risikoen for alvorlig sykdom blant personer smittet med ulike SARS-CoV-2 virus-varianter, der ingen analyse har foreløpig blitt gjort på norsk data, og det foreløpig fins veldig begrenset data internasjonalt. Disse dataene vil være svært viktige i den videre håndteringen av epidemien, ved et tidspunkt når forekomsten av spesielt den britiske varianten B.1.1.7 øker i landet. I tillegg er det en økende trend i antall nye innleggelser i sykehus og intensivavdeling. Studiepopulasjonen vil inkludere personer som har fått påvist SARS-CoV-2 i Norge siden begynnelsen av covid-19-epidemien i landet. Dette er en register-basert kohortstudie der data fra ulike register/data tabeller fra innenfor beredskapsregistret Beredt C19 (opprettet ved Folkehelseinstituttet med hjemmel i helseberedskapsloven paragraf 2-4) vil inngå: Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS), MSIS-labdatabase, Norsk intensiv- og pandemiregister (NIPaR), Folkeregistret, Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK) og Beredt C19 sin datatabell om risikogrupper. Disse registrene sammen vil gi oss et samlet datasettet som kan svare på våre problemstillinger. De er alle landsdekkende, og inneholder data på individnivå som kan kobles mellom registrene, slik at vi vil kunne kontrollere for ulike faktorer som alder, kjønn, fødeland, virus-variant, registreringsstatus og vaksinasjonsstatus.