Jodstatus hos gravide og barn i Norge og risiko for redusert nevropsykologisk utvikling
I denne studien vil vi se på sammenheng mellom jodmangel i fosterlivet og tidlig i barneårene og språkutvikling, motorisk utvikling, IQ, atferdsproblemer, ADHD-symptomer, skoleferdigheter mm.
Om prosjektet
-
Prosjektperiode: 01.09.2014 - 21.06.2022 (Avsluttet)
- Koordinerende institutt: Folkehelseinstituttet
-
Prosjektleder:
- Anne Lise Brantsæter, Folkehelseinstituttet
-
Prosjektdeltakere:
- Marianne Hope Abel, OsloMet - storbyuniversitetet
- Liv Elin Torheim, OsloMet - storbyuniversitetet
- Ida Henriette Caspersen, Smittevern, Folkehelseinstituttet
- Helle Margrete Meltzer, Smittevern, Folkehelseinstituttet
- Alice Margareta Haugen, Smittevern, Folkehelseinstituttet
- Jan Alexander, Smittevern, Folkehelseinstituttet
- Heidi Aase, Avdeling for barns helse og utvikling, Folkehelseinstituttet
- Ragnhild Eek Brandlistuen, Avdeling for barns helse og utvikling, Folkehelseinstituttet
- Gro Dehli Villanger, Avdeling for barns helse og utvikling, Folkehelseinstituttet
- Guido Philipp Emmanuel Biele, Avdeling for barns helse og utvikling, Folkehelseinstituttet
- Tim Korevaar, Erasmus MC: Univeritair Medisch Centrum Rotterdam
- Iris Erlund, Terveyden ja hyvinvoinnin laitos
- Petra Arohonka, Terveyden ja hyvinvoinnin laitos
Sammendrag
På verdensbasis er ca. 2 milliarder mennesker utsatt for jodmangel. Alvorlig jodmangel har store konsekvenser, særlig for hjernens utvikling hos barn, men man vet lite om konsekvenser av mildere jodmangel. I Norge blir fôret til kuene tilsatt jod, og melkeprodukter og fisk de viktigste jodkildene i kosten. Man har i flere tiår antatt at nordmenn har hatt god jodstatus. Data fra Den norske mor og barn undersøkelsen (MoBa) viser imidlertid at mer enn halvparten av norske gravide får for lite jod. Nyere studier indikerer at selv mild mangel kan gi varige negative effekter hos barnet. I denne studien vil vi bruke data fra MoBa til å se på sammenheng mellom jodmangel i fosterlivet og tidlig i barneårene og språkutvikling, motorisk utvikling, IQ, atferdsproblemer, ADHD-symptomer, skoleferdigheter mm. Vi vil bruke data fra spørreskjemaer utfylt av foreldre ved tre og åtte års alder, og data fra to delstudier av MoBa der et utvalg av barna har vært inne til klinisk undersøkelse.