COVID-19 i norske barnehager og skoler
Formålet med prosjektet er å kartlegge omfanget av Covid-19 i barnehager og skoler i Norge, og spesielt utbrudd.
Om prosjektet
-
Prosjektperiode: 15.02.2021 - 01.07.2024 (Avsluttet)
- Koordinerende institutt: Folkehelseinstituttet
-
Prosjektleder:
- Petter Elstrøm, Folkehelseinstituttet
-
Prosjektdeltakere:
- Kjetil Elias Telle, Helsetjenester, Folkehelseinstituttet
- Elisabeth Astrup, Avdeling for smittevern og beredskap, Folkehelseinstituttet
- Heidi Lange, Avdeling for smittevern og beredskap, Folkehelseinstituttet
- Sara Josefine Sagstuen Stebbings, Avdeling for smittevern og beredskap, Folkehelseinstituttet
- Mari Grøsland, Avdeling for forskning og analyse av helsetjenesten, Folkehelseinstituttet
- Maja Weemes Grøtting, Avdeling for rusmidler og tobakk, Folkehelseinstituttet
- Atle Fretheim, Avdeling for forskning på epidemitiltak, Folkehelseinstituttet
- Elisabeth Henie Madslien, Avdeling for smittevern og beredskap, Folkehelseinstituttet
- Tone Kristin Bjordal Johansen, Avdeling for smittevern og beredskap, Folkehelseinstituttet
- Rannveig Kaldager Hart, Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet
- Margrethe Greve-Isdahl, Avdeling for smittevern og vaksine, Folkehelseinstituttet
- Fredrik Methi, Avdeling for forskning og analyse av helsetjenesten, Folkehelseinstituttet
Sammendrag
Formålet med prosjektet er å kartlegge omfanget av Covid-19 i barnehager og skoler i Norge, og spesielt utbrudd (2 eller flere tilfeller i løpet av 2 uker). Videre vil vi identifisere ev. faktorer som predikerer utbrudd, og vi vil studere hvordan forskjellige varianter av karantenepraksis og ev. andre tiltak har virket, både mtp. smittespredning, omfang av fravær fra fysisk undervisning, og annet. For både lærere, elever og familiene deres vil vi hente informasjon om smittede, testede og nærkontakter fra BEREDT C19-registeret, og smittesporingssystemer. Videre vil vi innhente informasjon fra skolene om hvilke smittebegrensende tiltak som har vært innført, hvordan, og når (inkl. karantenebestemmelser). For å avdekke faktorer som kan predikere utbrudd vil vi benytte konvensjonelle regresjonsanalyser. For studier av virkninger av tiltak vil vi bruke kvasi-eksperimentelle tilnærminger der vi etablerer sammenlikningsgrupper så langt det lar seg gjøre, samt benytter oss av endringer over tid. Nytteverdien ligger i at prosjektet vil gi økt innsikt om hvordan testing og smitteverntilgak påvirker spredning av viruset i barnehager og skoler - et tema det fremdeles hersker stor usikkerhet om. Ved å identifisere risikofaktorer for utbrudd og studere virkninger av tiltak, kan vi generere kunnskap om hvilke smittebegrensende tiltak som med størst sannsynlighet er verdt å satse på i arbeidet for å bekjempe pandeminen og motvirke negative effekter av tiltakene som er iverksatt mot pandemien.