Tvilling-familiestudie av psykiske lidelser i MoBa
Hovedformålet med studien er å undersøke overføringen av risiko for psykiske lidelser fra en generasjon til en annen.
Om prosjektet
-
Prosjektperiode: 01.06.2013 - 01.09.2029 (Aktivt)
- Koordinerende institutt: Folkehelseinstituttet
-
Prosjektleder:
- Eivind Ystrøm, Folkehelseinstituttet
-
Prosjektdeltakere:
- Ole Andreassen, Senter for presisjonspsykiatri, Universitetet i Oslo
- Carol Kan, King's College London
- Fruhling Rijsdijk, King's College London
- Tom McAdams, King's College London
- Nathan A. Gillespie, Virginia Commonwealth University
- Alexandra Havdahl, Avdeling for psykiske lidelser, Folkehelseinstituttet
- Helga Ask, Avdeling for psykiske lidelser, Folkehelseinstituttet
- Henrik Daae Zachrisson, Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo
- Per Minor Magnus, Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet
- Kristin Gustavson, Avdeling for psykiske lidelser, Folkehelseinstituttet
- Espen Moen Eilertsen, Avdeling for psykiske lidelser, Folkehelseinstituttet
- Nikolai Olavi Czajkowski, Avdeling for psykiske lidelser, Folkehelseinstituttet
- Ted Reichborn-Kjennerud, Avdeling for psykiske lidelser, Folkehelseinstituttet
- Kristin Samuelsen, Universitetet i Oslo
- Ragna Bugge Askeland, Avdeling for psykiske lidelser, Folkehelseinstituttet
- Fartein Ask Torvik, Avdeling for psykiske lidelser, Folkehelseinstituttet
- Eva Krapohl, King's College London
- Laurie Hannigan, King's College London
Sammendrag
Hovedformålet med studien er å undersøke overføringen av risiko for psykiske lidelser fra en generasjon til en annen. Man vet at den sterkeste prediktoren for en psykisk lidelse hos et barn er å ha en forelder med samme tilstand. Overføringen av risiko kan skje via tre mekanismer: i) felles genetisk risiko, ii) felles miljømessige risiko eller iii) direkte kausal effekt av psykisk lidelse hos foreldre. Dette kan bare undersøkes ved hjelp av genetisk informative data. Vi ønsker å benytte et utvidet tvilling- og søsken design i et stort populasjonsbasert utvalg. Dermed vil vi kunne estimere genetiske versus miljømessige faktorers betydning. Mer spesifikt vil vi undersøke risiko for internaliserende symptomer (angst, depresjon) og eksternaliserende adferd (adferdsproblemer inklusive ADHD) hos barn i forhold til: 1) Mor og fars alkoholbruk, ADHD symptomer og internaliserende symptomer under svangerskapet og 2) Mors alkoholbruk og internaliserende symptomer etter svangerskapet.