Mammografiprogrammet i fortid og fremtid: Forskningsprosjekter relatert til organisert screening for brystkreft
Målet til Mammografiprogrammet er å redusere dødelighet av brystkreft ved hjelp av tidligdiagnostikk. Vi ønsker å bedre kvaliteten på screeningprogrammet ved å redusere ulempene og øke fordelene. Forbedringen bør baseres på kunnskap fra internasjonale studier, samt studier fra Norge. Vi ønsker å utnytte registerbaserte data som vi har tilgjengelig i Norge til å utføre analyser og dermed sikre gode studier og resultater.
Om prosjektet
-
Prosjektperiode: 01.01.2023 - 01.01.2033 (Aktivt)
- Koordinerende institutt: Folkehelseinstituttet
-
Prosjektleder:
- Solveig Sand-Hanssen Hofvind, Folkehelseinstituttet
-
Prosjektmedarbeidere:
- Trude Eid Robsahm, Kreftregisteret
- Nataliia Moshina, Kreftregisteret
- Edoardo Botteri, Kreftregisteret
- Marie Burns Bergan, Kreftregisteret
- Åsne Sørlien Holen, Kreftregisteret
- Silje Sagstad, Kreftregisteret
- Marthe Larsen, Kreftregisteret
- Kristina Kymre, Kreftregisteret
- Gunvor Gipling Wåde, Avdeling for mammografi
- Jonas Gjesvik, Karolinska Institutet
- Gulliem Bosch Duran, Hospital del Mar
- Nathalie Charlotte Støer, Kreftregisteret
Sammendrag
Mammografiprogrammet i fortid og fremtid: Forskningsprosjekter relatert til organisert screening for brystkreft er et forskningsprosjekt som omfatter 7 arbeidspakker, som skal bidra til ny kunnskap om mammografiscreening og brystkreft som kan legge grunnlaget for fremtidig implementering av persontilpasset screening og forbedre kvaliteten på Mammografiprogrammet. Prosjektet består av følgende 7 delstudier: 1. Risikofaktorer for brystkreft 2. Deltakelse i Mammografiprogrammet 3. Histopatologisk svulstkarakteristikk, mammografiske funn, svulstvekst og biologiske signalveier 4. Forekomst av brystkreft, overlevelse og død 5. Falske positive screeningresultater, overdiagnostikk og -behandling 6. Livskvalitet og kvalitetsjusterte leveår (QALY) etter brystkreft 7. Risikoprediksjonsmodeller Se vedlagte protokoll for beskrivelse av rasjonale, formål og datagrunnlag for de ulike arbeidspakkene. For å kunne tilby persontilpasset screening trengs kunnskap basert på hvert enkelt individ. Etnisitet, mammografisk tetthet, bruk av spesifikke medisiner og livsstil er av betydning for risiko og forekomsten av brystkreft i tillegg til at de kan påvirke svulstens vekst. Faktorene kan også påvirke livskvalitet etter brystkreftdiagnose. Endringer i svulstvekst kan også øke risikoen for intervallkreft (brystkreft oppdaget mellom screeningsrunder). Intervallkreft er assosiert med dårlig prognose sammenlignet med kreft oppdaget ved screening. Betydelige kunnskapshull må fylles for å kunne utvikle personlige risikoprofiler for brystkreft, som etter hvert kan testes og implementeres i Mammografiprogrammet. Opplysningene som skal behandles er nødvendige for å oppnå dette.