Longitudinelle analyser av aldring og funksjonsnivå
Ved å kombinere regiser-basert data med populasjonsbaserte data fra Tromsøundersøkelsen, vil vi kunne følge personer retrospektivt gjennom livet og se på risikofaktorprofil og eksponeringer, og dernest studere hvordan dette påvirker helse og funksjon senere i livet.
Om prosjektet
-
Prosjektperiode: 01.06.2016 - 01.02.2032 (Aktivt)
- Koordinerende institutt: Folkehelseinstituttet
-
Prosjektleder:
- Bjørn Heine Strand, Folkehelseinstituttet
-
Prosjektdeltakere:
- Elena Kamycheva, Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet, UiT Norges arktiske universitet
- Ieva Martinaityte, Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet, UiT Norges arktiske universitet
- Bente Johnsen, Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet, UiT Norges arktiske universitet
- Henrik Schirmer, Hjerte- og lungeklinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge HF
- Astrid Bergland, Fakultet for helsevitenskap, OsloMet - storbyuniversitetet
- Lone Jørgensen, Nevro-, ortopedi- og rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge HF
- Nina Alice Emaus, Instituttledelse IHO, UiT Norges arktiske universitet
- Vegard Fykse Skirbekk, Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet
- Ellen Melbye Langballe, Nasjonalt senter for aldring og helse, Sykehuset i Vestfold HF
- Anette Hylen Ranhoff, Avdeling for fysisk helse og aldring, Folkehelseinstituttet
- Annette Vogt Flatby, Fakultet for helsevitenskap, OsloMet - storbyuniversitetet
- Anne-Johanne Søgaard, Avdeling for fysisk helse og aldring, Folkehelseinstituttet
Sammendrag
Vi lever stadig lengre og befolkningen blir eldre, men det er uklart hvorvidt dagens eldre er friskere og i bedre funksjon enn gårsdagens eldre. Det er store kunnskapshull, og det trengs kunnskap om hvordan man kan oppnå flere friske leveår. Ved å kombinere regiser-basert data med populasjonsbaserte data fra Tromsøundersøkelsen, vil vi kunne følge personer retrospektivt gjennom livet og se på risikofaktorprofil og eksponeringer, og dernest studere hvordan dette påvirker helse og funksjon senere i livet. Vi vil også se på kohort-variasjon i fysisk funksjonsevne og kognisjon; er 70 det nye 60?