Innvandreres helse, psykisk helse, livskvalitet og bruk av helsetjenester: «Behandlingsgap» og Covid-19 pandemien
Hovedformålet er å få bedre oversikt over helsetilstanden til innvandrere, mer kunnskap om hvordan levekår og livssituasjon påvirker helse, samt å undersøke sammenhengen mellom tiltaksbyrden under covid-19 pandemien og helse.
Om prosjektet
-
Prosjektperiode: 01.05.2022 - 31.12.2028 (Aktivt)
- Koordinerende institutt: Folkehelseinstituttet
-
Prosjektleder:
- Melanie Straiton, Folkehelseinstituttet
-
Prosjektdeltakere:
- Melanie Lindsay Straiton, Avdeling for psykisk helse
- Thomas Sevenius Nilsen, Avdeling for psykisk helse
- Kamila Angelika Hynek, Avdeling for psykisk helse
- Anne Reneflot, Avdeling for psykisk helse
- Svetlana Ondrasova Skurtveit, Folkehelse og forebygging
- Tony Mathias Leino, Avdeling for helsefremmende arbeid
- Rune Johansen, Avdeling for psykisk helse
- Lars Johan Hauge, Avdeling for psykisk helse
Sammendrag
Hovedformålet er å få bedre oversikt over helsetilstanden til innvandrere, mer kunnskap om hvordan levekår og livssituasjon påvirker helse, samt å undersøke sammenhengen mellom tiltaksbyrden under covid-19 pandemien og helse. Et særlig fokus rettes mot potensielle forskjeller i disse sammenhengene mellom personer med og uten innvandrerbakgrunn. Prosjektet vil benytte Fylkeshelseundersøkelser (FHUS) som er gjennomført i samarbeid mellom enkle fylkeskommuner og Folkehelseinstituttet (FHI). En oversikt over helse til innvandrere i ulike fylker har blitt etterspurt av flere kommuner og fylker. I tillegg, vil vi koble FHUS-dataene til Folkeregistret, utdanningsdatabasen, FD-trygd, Kontroll og utbetalinger av helserefusjoner (KUHR) databasen, og legemiddelregisteret. Ved å koble de innsamlede dataene til utvalgte nasjonale registre, gir oss en unik mulighet til å estimere «behandlingsgapet» for innvandrere sammenlignet med befolkningen for øvrig, med et særlig søkelys på psykiske helse. Med «behandlingsgapet» mener vi forskjellen mellom selvrapporterte psykiske og somatiske plager, og bruk av, helsetjenester for psykiske plager og andre helseplager. Vi vet at innvandrere opplever store barrierer til å søke hjelp for psykiske plager, men dette er ikke kvantifisert. Dette er viktig å kartlegge for hvis behandlingsgapet er større for innvandrere enn for den øvrige befolkning, må dette adresseres for å nå målet om likeverdige helsetjenester. Videre, ved å inkludere sosiodemografiske data fra registrene kan prosjektet belyse hva som karakteriserer de som ikke oppsøker hjelp, slik at fremtidige folkehelsestrategier kan rettes mot personer med behov for, men som ikke oppsøker helsehjelp.