HUNT hørsel
Vi vil benytte data fra HUNT inkludert hørselsundersøkelsene fra HUNT 2 og 4, skoleundersøkelsene og befolkningsregistre til å undersøke utviklingen i forekomst, risikofaktorer og konsekvenser av hørselstap.
Om prosjektet
-
Prosjektperiode: 01.03.2019 - 28.02.2029 (Aktivt)
- Koordinerende institutt: Folkehelseinstituttet
-
Prosjektleder:
- Bo Lars Engdahl, Folkehelseinstituttet
-
Prosjektdeltakere:
- Shahram Moradi, Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag, Universitetet i Sørøst-Norge
- Lisa Aarhus, Statens arbeidsmiljøinstitutt
- Geir Selbæk, Universitetet i Oslo
- Christian Myrstad, Nasjonalt senter for aldring og helse, Sykehuset i Vestfold HF
- Camilla Lytomt, Statens arbeidsmiljøinstitutt
- Astrid Ytrehus Jørgensen, Statens arbeidsmiljøinstitutt
- Ina Charlotte Molaug, Statens arbeidsmiljøinstitutt
- Marit Skogstad, Statens arbeidsmiljøinstitutt
- Hein Stigum, Avdeling for fysisk helse og aldring, Folkehelseinstituttet
- Norun Hjertager Krog, Smittevern, Folkehelseinstituttet
- Chuan-Ming Li, National Institutes of Health
- Howard J. Hoffman, National Institutes of Health
- Anne Pernille Mæhle Thingstad, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
- Pernille Thingstad, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Sammendrag
Det er lite kunnskap om utviklingen i forekomst, risikofaktorer og konsekvenser av hørselstap. Gir økt levealder også flere leveår med god hørsel og ser vi et resultat av bedre helse, behandling av øresykdommer og tiltak mot støy i arbeidslivet? Det er stor variasjon i hvor sårbare vi er for å utvikle hørselskade, og kunnskap om sårbarhetsfaktorer er viktig for anbefalinger og grensesetting. Hørselstap er en mulig modifiserbar risikofaktor for alvorlige helseutfall som kognitiv svikt, demens, skrøpelighet, og dødelighet. Hørselstap kan være knyttet til slike utfall gjennom sosial isolasjon, nedsatt kommunikasjon og manglende kognitiv reserve. Det blir flere eldre og potensielt hørselshemmede arbeidstakere, samtidig er det lite kunnskap om betydningen av hørselstap i arbeidslivet. Vi vil benytte data fra HUNT inkludert hørselsundersøkelsene fra HUNT 2 og 4, skoleundersøkelsene og befolkningsregistre til å undersøke utviklingen i forekomst, risikofaktorer og konsekvenser av hørselstap.