Forebyggende tiltak mot livmorhalskreft: forbedring av masseundersøkelsen og innvirkning av HPV vaksine. Kvinners livsstil og helse (II)

Hensikt

Vi ser på hvordan ulike livsstilsvaner (som for eksempel røyking, prevensjons- og seksualvaner) kan påvirke risikoen for å få livmorhalskreft og andre HPV-relaterte sykdommer og i hvilken grad introduksjon av HPV-vaksine i Norge i 2006 kan ha påvirket kvinners livsstil og helse. 

Kunnskap fra denne studien brukes til å forbedre kvinners helsetilbudet, deriblant mer effektiv forebygging av livmorhalskreft. 

Datagrunnlag

Dette er en studie av den kvinnelige befolkningen i Norge som var i alderen 18-45 år da de deltok i en spørreskjemaundersøkelse. Kvinnene som ble tilfeldig trukket fra Folkeregisteret i 2004-2005 og i 2011-2012, fikk tilsendt et spørreskjema med spørsmål om seksualatferd, livsstilsvaner, medisinsk historikk og holdninger til livmorhalskreftscreening. Utvalget bestod av totalt ca 50.000 kvinner, hvorav ca 60% svarte på spørreskjemaet. Den samme undersøkelsen fant også sted i Sverige, Island og Danmark. Vi har også innhentet utvalgte opplysninger fra Reseptregisteret, Norsk Pasientregister, Medisinsk Fødselsregister, Nasjonalt Vaksinasjonsregister, Folkeregisteret og Kreftregisteret.  

Finansiering

Vaksineprodusenten MSD/Merck finansierte spørreundersøkelsene i 2004 og 2011, mens datakoblingene og utvidet prosjekt er finansiert av forskningsmidler fra blant annet Norges Forskningsråd, European Economic Area (EEA) Grants 2014-2021, mm. Studien er godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK 2011/1376).  

Takk til deg som deltok i studien 

Sendte du inn spørreskjema, og har spørsmål til studien, eller lurer du på hvordan personvernet ivaretas? Svar finner du nedenfor: 

Hvorfor var det viktig at du svarte? 

Kvinner har forskjellige erfaringer og holdninger til livsstil og helse. Jo flere som deltok i studien, desto sikrere kan vi være på at vi får et riktig bilde av livsstil og helse blant norske kvinner i alderen 18 til 45 år. For at studiens resultater skal gjenspeile virkeligheten i befolkningen var det derfor viktig at flest mulig deltok.  

Hvorfor ble du spurt om dine seksualvaner? 

Siden HPV-infeksjoner som kan gi kreft eller kjønnsvorter overføres seksuelt, trenger vi informasjon om seksualvaner for å få kunnskap om hva som påvirker risiko for å utvikle HPV-relaterte sykdommer. Denne informasjon er også svært viktig for å utvikle effektive kreftforebyggingstiltak.

Hvorfor gjennomføres en slik studie i Skandinavia? 

Ettersom det tar lang tid mellom risikoeksponering og utvikling av kreft må forskningsstudiene gjennomføres over lang tid. De skandinaviske landene har svært gode helseregistre og med individuelle fødselsnummer er det mulig å innhente helseutfall for de utvalgt som svarte på spørreskjemaet. Helseregistrene gir god oversikt over forekomst av sykdom i befolkningen over tid. De skandinaviske landene var også relativt tidlig ute med å bruke HPV-vaksine. Det er også visse forskjeller mellom de skandinaviske landene, både i HPV-relatert sykdomsforekomst og i bruk av HPV-vaksine. Samlet gir dette et svært godt grunnlag for forskning på årsaker til og forebygging av HPV-relaterte sykdommer. 

Hvem står bak studien? 

Spørreundersøkelsen ble utført av Kreftregisteret ved Folkehelseinstituttet, i samarbeid med Karolinska Institutet i Sverige og Kræftens Bekæmpelse i Danmark. 

Hvordan ivaretas personvernet? 

Alle opplysninger behandles strengt konfidensielt og er utelukkende brukt i statistiske tabeller hvor det ikke er mulig å identifisere deltakere. I våre datafiler vil svar fra deltakere kun knyttes til et studienummer, og all gjenkjennbar informasjon om deltakere (navn, adresse o.l..) er fjernet. De aller fleste som arbeider med dataene vil kun ha tilgang til de-identifiserte data, og alle som arbeider med studien har dessuten taushetsplikt. Kun få autoriserte medarbeidere har adgang til koden som kan knytte deltakernes studienummer til personopplysninger. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig.  

Hva skjedde etter at du svarte på spørreskjemaet? 

Å svare på spørreskjemaet medfører ikke noe mer arbeid for deg. Resultatene fra studien brukes til forskning som publiseres i vitenskapelige artikler og rapporter. Du kan se publikasjonene nedenfor.

Hvordan kan du trekke deg fra studien? 

Du kan, når som helst og uten å oppgi grunn, trekke deg fra studien uten at dette vil få konsekvenser for deg, ved å ta kontakt med prosjektleder Mari K. Nygård. Informasjon om deg vil da bli slettet (dette gjelder ikke resultater som allerede inngår i analyser eller er publisert).