Effekter og erfaringer med støtte fra ansatte i skolen til elever med skolefravær
Skolefravær kan få store konsekvenser for barn og unges opplæring. I denne kunnskapsoppsummeringen undersøker vi hvilken effekt støtte fra ansatte i skolen kan ha for elever med skolefravær, og hvilke erfaringer elever og ansatte har med slik støtte.
Om prosjektet
-
Prosjektperiode: 01.03.2026 - 28.02.2027 (Aktivt)
- Koordinerende institutt: Folkehelseinstituttet
-
Prosjektleder:
- Kjersti Velde Helgøy, Kunnskapssenter for utdanning
-
Prosjektmedarbeidere:
- May Irene Furenes Klippen, Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
- Lars Jørun Langøien, Avdeling for vurdering av tiltak
Sammendrag
Ifølge Opplæringsloven har barn og unge rett til offentlig grunnskoleopplæring og videregående opplæring, og kommunen og fylkeskommunen har plikt til å følge opp elever som er fraværende. Skolefravær er en alvorlig og økende utfordring med konsekvenser for både den enkelte elev og for samfunnet. Skoler benytter ulike former for støtte for å håndtere skolefravær, blant annet emosjonell, sosial, relasjonell og praktisk støtte, rettet mot enkeltelever, elevgrupper eller læringsmiljø som helhet. Forskning understreker betydningen av relasjonsbygging, tidlig innsats, skolebaserte tiltak og tverrfaglig samarbeid i arbeidet med skolefravær. Forskningsspørsmålet er: Hva er effekten av og erfaringene med støtte fra ansatte i skolen til elever med skolefravær? Kunnskapsoppsummeringen undersøker hvordan slik støtte kan bidra til skoleoppmøte, progresjon og fullføring av opplæringen. Vi er usikre på typen og omfanget av relevant forskning og planlegger derfor to alternativer i prioritert rekkefølge, basert på systematiske litteratursøk: 1. Et notat med en oppsummering av relevante systematiske oversikter, med kvalitetsvurdering og kort vurdering av deres relevans for forskningsspørsmålet. Dersom systematiske oversikter ikke gir tilstrekkelig tematisk dekning til å besvare forskningsspørsmålet, går vi videre til alternativ 2. 2. En systematisk oversikt over nordiske primærstudier, eventuelt avgrenset til norske studier dersom det finnes mange studier. Inkluderte studier kvalitetsvurderes, og relevante data hentes ut, sammenstilles og analyseres.