Changing lives, changing brains
We will study life-course effects of and interactions between family and work in adulthood for risk of Alzheimer’s disease and related dementias (ADRD) and cognitive impairment in older adults.
Om prosjektet
-
Prosjektperiode: 01.07.2020 - 30.06.2026 (Aktivt)
- Koordinerende institutt: Folkehelseinstituttet
-
Prosjektleder:
- Bjørn Heine Strand, Folkehelseinstituttet
-
Prosjektdeltakere:
- Jordan Weiss, University of Pennsylvania
- Catherine E Bowen, University of Pennsylvania
- Eric Bonsang, Université Paris Dauphine
- Sarah Tom, Columbia University in the City of New York
- Bjørn-Atle Reme, Avdeling for forskning og analyse av helsetjenesten
- Jonathan Wörn, Senter for fruktbarhet og helse
- Jennifer Ruth Harris, Senter for fruktbarhet og helse
- Bo Lars Engdahl, Avdeling for fysisk helse og aldring
- Asta Kristine Håberg, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
- Steinar Krokstad, HUNT forskningssenter
- Geir Selbæk, Nasjonalt senter for aldring og helse
- Bernt Magne Bratsberg, Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning
- Astanand Jugessur, Senter for fruktbarhet og helse
- Vegard Fykse Skirbekk, Senter for fruktbarhet og helse
Sammendrag
Forekomsten av Alzheimers sykdom og relaterte demens (ADRD) forventes å tredobles innen 2050. Det finnes ingen effektiv medisinsk behandling for ADRD. Forebygging gjennom atferdsendringer ser ut til å påvirke ADRD-risiko kan derfor være av stor betydning. Raske endringer som kjennetegner moderne familieliv og arbeid er to kritiske domener som sannsynligvis påvirker ADRD-risiko. Imidlertid har disse effektene blitt relativt lite studerte på grunn av mangel på data på populasjons-nivå som er egnet for slike studier. Et skifte til” moderne” familiestrukturer og arbeidsoppgaver har skjedd relativt tidlig i Norge, og en unik datatilgjengelighet gjør at disse endringene kan studeres fremover for å forutsi endringer i ADRD her. Vi vil studere livsløpseffekter og interaksjoner av familie og arbeidsdynamikk for risiko for ADRD og kognitiv svikt hos eldre voksne. Dette vil bli gjort ved hjelp av den norske HUNT-studien (Helseundersøkelsen i Trøndelag), en stor pågående prospektiv befolkningsnivåstudie som inkluderer årskull født om lag 1915 - 1950 (inkludert mer enn 11 500 deltakere i alderen 70+ år), koblet til andre norske datakilder. Familiemønstre har endret seg fundamentalt i vestlige land i andre halvdel av 1900-tallet, med mer barnløshet, partnerskapsoppløsning, og nye samlivsformer. Familiedannelse påvirker og påvirkes av økonomiske og sosiale ressurser og kan igjen påvirke ADRD risiko. Viktige sysselsettingsparametere har også endret seg, med for eksempel større nivåer av økonomisk aktivitet for kvinner og et skifte i arbeidsinnholdet mot mer kognitivt krevende arbeidsoppgaver, og mindre fysisk og repeterende arbeid. Jobbmuligheter for de som har lav utdanning har forverret seg i løpet av det 20. århundre. Denne polarisasjonen kan ha viktige konsekvenser. Arbeidsmarkeds-endringene kan påvirke kognitiv utvikling. Ustabile arbeidsforhold og kognitivt understimulerende jobber kan svekke kognitiv utvikling. Kognitivt utfordrende arbeid med fokus på å løse nye utfordringer og problemløsning kan forbedre kognitive ferdigheter. Dette prosjektet vil studere de felles effektene av endrede familie- og arbeidsforhold på risikoen for ADRD. Prosjektet har mottatt finasiell støtte fra National Institutes of Health (NIH), USA i et R01 grant for perioden 2020-2026.