Beregninger av Covid-19 spredningsdynamikk og epidemiologiske karakteristika
Formålet med prosjektet er å fremskaffe ny kunnskap om grunnleggende epidemiologiske egenskaper ved SARS-CoV-2 i Norge ved hjelp av registerdata samlet inn i beredskapsregisteret for covid-19 (Beredt C19).
Om prosjektet
-
Prosjektperiode: 21.02.2020 - 01.03.2027 (Aktivt)
- Koordinerende institutt: Folkehelseinstituttet
-
Prosjektleder:
- Birgitte Freiesleben de Blasio, Folkehelseinstituttet
-
Prosjektdeltakere:
- Birgitte Freiesleben de Blasio, Avdeling for metodeutvikling og analyse, Folkehelseinstituttet
- Elisabeth Henie Madslien, Avdeling for smittevern og beredskap, Folkehelseinstituttet
- Arnoldo Frigessi, Avdeling for biostatistikk, Universitetet i Oslo
- Siri Laura Feruglio, Avdeling for smittevern og beredskap, Folkehelseinstituttet
- Hilde Kjelgaard Brustad, Stokastiske modeller og inferens, Universitetet i Oslo
- Mohammed Umaer Naseer, Avdeling for smittevern og beredskap, Folkehelseinstituttet
- Neda Jalali, Avdeling for metodeutvikling og analyse, Folkehelseinstituttet
Sammendrag
Formålet med prosjektet er å fremskaffe ny kunnskap om grunnleggende epidemiologiske egenskaper ved SARS-CoV-2 i Norge ved hjelp av registerdata samlet inn i beredskapsregisteret for covid-19 (Beredt C19). Prosjektet vil kartlegge smittesprednings- og sykdomspotensialet til ulike virusvarianter i ulike deler av befolkningen (både vaksinerte, uvaksinerte og tidligere smittede) ved hjelp av informasjon om covid-19 tilfeller og deres registrerte nærkontakter. Videre vil prosjektet kartlegge effekten av ulike kontrollstrategier (TISK) på smittespredning og insidensrater. Kunnskap om nye virusvarianters spredningsevne er svært viktig for å kunne utarbeide gode risikovurderinger til støtte i myndighetens håndtering av covid-19 pandemien. Så lenge det er SARS-CoV-2 virus i omløp globalt må vi forvente at det før eller senere kan komme nye dominerende varianter med større spredningsevne. Det er også en risiko for at nye varianter kan ha større evne til å omgå immunitet og/eller gi et mer alvorlig sykdomsforløp enn dagens/tidligere virusvarianter som har vært i omløp. Kunnskap opparbeidet gjennom studier i utlandet er ikke nødvendigvis direkte overførbart til norske forhold. Beredt C19 inneholder sentrale data som kan bidra til å fremskaffe unik kunnskap om virusvarianters epidemiologiske egenskaper under norske forhold. Denne typen kunnskap vil være svært viktig i den videre håndteringen av epidemien, spesielt i lys av nåværende usikkerhet knyttet til den nye bekymringsvarianten "omikron" og eventuelt andre fremtidige bekymringsvarianter. Studiepopulasjonen vil inkludere alle personer som har fått påvist SARS-CoV-2 i Norge siden begynnelsen av covid-19 epidemien i landet, samt deres nærkontakter. Dette er en registerbasert kohort-studie der data fra ulike register/data-tabeller fra Beredt C19 (opprettet ved Folkehelseinstituttet med hjemmel i helseberedskapsloven paragraf 2-4 og smittevernloven § 2-8 åttende ledd) vil inngå: Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS), MSIS-labdatabase, Aa registeret, Folkeregisteret, Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK) og kommunenes digitale smittesporingsdata (smittede og deres nærkontakter). Registrene inneholder landsdekkende data på individnivå som kan kobles og gi oss et samlet avidentifisert datasett som kan benyttes til å svare på våre problemstillinger.