Hopp til innhold

Vaksinasjon ved influensapandemi

Publisert

Norge har avtale om levering av vaksiner til hele befolkningen i tilfelle av en influensapandemi. De første vaksinedosene vil bli levert 4-6 måneder etter pandemiutbruddet og deretter ukentlig over en periode på mange uker

Norge har avtale om levering av vaksiner til hele befolkningen i tilfelle av en influensapandemi. De første vaksinedosene vil bli levert 4-6 måneder etter pandemiutbruddet og deretter ukentlig over en periode på mange uker


Vaksinetilgang

Ved en influensapandemi vil Norge få ukentlige leveranser av vaksiner i en periode som strekker seg over flere måneder. Denne organiseringen av leveransene må gjenspeiles i lokale og nasjonale logistikkplaner for pandemivaksinen, og gjør det nødvendig med løpende prioriteringer av hvem som skal motta vaksine. De prioriteringer som omfattes av denne plan er basert på det som fremgår av Nasjonal beredskapsplan pandemisk influensa. Ved andre pandemier kan tilgangen på vaksine være en annen, og organiseringen må gjenspeile dette.

Det er Helse- og omsorgsdepartementet som bestemmer hvilke grupper som skal tilbys vaksine først, og hvorvidt hele befolkningen skal tilbys én vaksinedose før prioriterte grupper fullvaksineres med 2 doser (1).

Planer for massevaksinasjon i kommuner og helseforetak må således tilpasses det forhold at vaksineleveransene vil foregå over tid, og ta høyde for både en situasjon der hele befolkningen skal gis én dose før noen fullvaksineres, og for en situasjon der prioriterte grupper fullvaksineres (2 doser) før man igangsetter vaksinasjon av den øvrige befolkningen.

Prioritering

Som nevnt er det Helse- og omsorgsdepartementet som har ansvar for å fastsette prioriteringsrekkefølgen for vaksinering. Før og under en pandemi kan en få kunnskaper og erfaringer som tilsier at prioriteringene må endres for å ivareta de overordnede målsetninger for vaksinasjon (å forebygge smittespredning, redusere sykelighet og død, behandle syke, samt å opprettholde nødvendige samfunnstjenester innenfor alle sektorer) best mulig.

Ledelsen i kommuner og helseforetak har ansvar for å lage systemer som sikrer at det er de prioriterte gruppene som får tilbud om vaksine først, og at dette skjer i henhold til den gjeldende prioriteringsrekkefølgen. Kommuner og helseforetak må derfor til enhver tid ha en grundig gjennomarbeidet og oppdatert liste over hvem som tilhører hvilke prioriteringsgrupper. Når det gjelder de medisinske risikogruppene (prioriteringsgruppe 2 og 4 i tabell 1), skal listen inneholde et anslag over antall personer, ikke navn eller persondata.  Ansvaret for å etablere systemer og for å sikre en løpende oversikt over prioriterte grupper og personell tilligger øverste ledelse i kommunen og helseforetaket. Forsvaret og helseforetakene er ansvarlige for vaksinasjon av egne ansatte i henhold til interne prioriteringer; kommunene har ansvar for å vaksinere alt annet personell ved prioritert vaksinasjon.

Prinsipper for prioritert vaksinasjon

Et generelt prinsipp ved behov for prioritert vaksinasjon av ulike grupper i samfunnet, er at man tidlig vaksinerer de som trenger beskyttelsen mest - enten fordi de er sentrale for å opprettholde en tilfredsstillende helseberedskap, fordi de står i fare for å få et alvorlig sykdomsforløp, eller fordi de kan overføre influensa til mange andre. Den nasjonale pandemiplanen angir prioritet for 11 målgrupper for vaksinasjon (1). De 11 målgruppene er her også gruppert etter farge som viser samhørighet mellom gruppene.

Tabell 1. Rekkefølge ved prioritert vaksinasjon (Nasjonal beredskapsplan pandemisk influensa)

Prioriteringsliste.png
  • Første prioritet (rødt): Vedvarende smitteeksponert personell i helsetjenesten prioriteres høyest fordi de er helt nødvendige for å kunne ta imot et økt antall behandlingstrengende pasienter, og fordi de samtidig utsettes for et stort smittepress.
  • Prioritet 2–4 (oransje): Personer med økt risiko for komplikasjoner og død (tilsvarende som for vaksinering mot vanlig sesonginfluensa; dette kan bli revurdert under pandemien avhengig av om spesielle grupper rammes hardere enn andre).
  • Prioritet 5 (gul): Ved en svært alvorlig pandemi vil man etter en nærmere vurdering bedre kunne ivareta hovedmålsettingen med planen ved først å vaksinere utvalgt nøkkelpersonell for å unngå at kritisk infrastruktur og samfunnskritiske tjenester bryter sammen. Vaksinasjon av nøkkelpersonell omtales nærmere i delplanene for kommuner og helseforetak.
  • Prioritet 6–7 (lys grønn): Ved stor og/ eller langvarig belastning på helsetjenesten bør også annet tilgjengelig helse- og pleiepersonell vaksineres for å opprettholde drift av nødvendig helsehjelp.
  • Prioritet 8–9 (mørk grønn): Barn i barnehage- og skolealder har på grunn av sin unge alder liten beskyttelse mot nye influensavarianter, videre har studier vist at vaksinasjon av barn i barnehage og skolealder er et effektivt tiltak for å begrense smittespredning.
  • Prioritet 10–11 (grå): Høyere vaksinasjonsdekning i grupper med stor kontaktflate bidrar til å redusere smitte og opprettholde normal samfunnsdrift.
  • Prioritet 12 (lys grå): Høyere allmenn vaksinasjonsdekning i samfunnet reduserer smittepress og gir økt flokkbeskyttelse.

Det er ikke en forutsetning at man dekker den enkelte prioriteringsgruppe fullt ut før man starter vaksinasjon av personer i den neste. Dette er begrunnet i at det kan være store individuelle variasjoner internt i hver gruppe, i tillegg til at man må ha en praktisk og ressursbesparende tilnærming til vaksinasjonen for å sikre god gjennomføring.

Distribusjon

Mottak av vaksine og vaksinering

Logistikkplanene må ta høyde for at pandemivaksinen vil bli levert over et lengre tidsrom. Det må planlegges både for en situasjon der hele befolkningen skal gis én dose før noen fullvaksineres, og for en situasjon der prioriterte grupper fullvaksineres (2 doser) før man igangsetter vaksinasjon av den øvrige befolkningen. Det må også legges planer for vaksinering av hele befolkningen/ svært mange personer i løpet av kort tid, i fall Stortinget beslutter å gå til innkjøp av prepandemivaksine.

Aktørene bør benytte vaksinasjon med sesonginfluensavaksine som en øvelse i massevaksinasjon for å få erfaring med å kunne vaksinere mange personer over et kortere tidsrom.

Utsending av vaksine

Det vil være en motsetning mellom det å oppnå raskest mulig vaksinering - og dermed effekt av vaksinen - på den ene siden, og å optimalisere logistikk og forenkle organiseringen i kommuner og helseforetak på den andre.

Erfaringen fra forrige pandemi, der sykdomstoppen og de første vaksineleveransene sammenfalt i tid, taler for at vaksine sendes ut umiddelbart etter mottak til landet, i stedet for å samle opp vaksine før forsendelse (2).

Hvordan vaksineutsendelsen fra Folkehelseinstituttet skal foregå, vil avhenge av pandemiens alvorlighetsgrad og utbredelse. En distribusjonsplan for pandemivaksine fra sentralt lager til kommuner og helseforetak er under utarbeidelse (se vedlegg 3).

Administrasjon av GlaxoSmithKlines (GSK) vaksine forutsetter tilgang på sprøyter og kanyler. Helsedirektoratet har ansvar for å anskaffe og sende ut sprøyter og kanyler til administrasjon av vaksine mot pandemisk influensa. Utsendelsen vil avhenge av distribusjonsplanen for vaksinedistribusjon. Disse utsendelsene må være godt koordinert.

Fordeling av vaksinepreparater

Norge har per i dag avtaler om levering av to ulike influensapandemivaksiner: Adjupanrix® (GSK) og Foclivia® (Seqirus). Begge skal gis i to doser for å oppnå optimal effekt mot sykdom. Vaksinene har imidlertid ulike innholdsstoffer og kan dermed ikke benyttes om hverandre. Dette innebærer at det må etableres et system for å sikre at korrekt vaksine blir gitt som dose to.

De to vaksinepreparatene har noe ulike produksjonsprosesser og produksjon med nye virustyper kan i seg selv forårsake uforutsette forsinkelser i produksjonen. Det er derfor sannsynlig at den ene vaksinen blir tilgjengelig før den andre. Dette må det også tas hensyn til ved fordeling av de ulike vaksinene til kommuner og helseforetak.

Fordeling av vaksinepreparat til kommuner og helseforetak vil avhenge av en rekke faktorer. For det første vet man ikke på forhånd hvilken vaksine som leveres først, hvor mange doser som leveres, eller hvor lang tid det går før også den andre vaksinen blir tilgjengelig. For det andre vil prioritering av grupper for vaksinasjon avhenge av den tidsmessige og epidemiologiske utviklingen av pandemien. For det tredje må fordelingen følge en modell som er så enkel at man minimerer risikoen for forsinkelser eller feil.

Det er Helse- og omsorgsdepartementet som må avgjøre hvilke hensyn som skal veie tyngst ved fordeling av vaksiner. En bredere omtale av fordeling av vaksinepreparater er gitt i vedlegg 2.

Frivillighet

I en pandemisituasjon vil all vaksinering i utgangspunktet være frivillig. I følge smittevernloven § 3-8 kan HOD imidlertid fastsette plikt til vaksinering for hele eller deler av befolkningen (3). Under forutsetning av at det gjeldende pandemiviruset gir sykdom som blir erklært som en allmennfarlig smittsom sykdom, kan Helsedirektoratet på nærmere bestemte vilkår fastsette en slik plikt. Det er dog svært lite sannsynlig at man vil ta i bruk denne hjemmelen.

Registrering av vaksinasjon

For å holde oversikt over vaksinasjonsstatus hos den enkelte og vaksinasjonsdekningen i befolkningen er det avgjørende at vaksineringen blir registrert i Nasjonalt vaksinasjonsregister SYSVAK. Registrering av alle pandemivaksinasjoner er en forutsetning for å kunne estimere effekt og overvåke vaksinesikkerhet.  

I følge SYSVAK-registerforskriften § 2-2 er vaksinasjon meldingspliktig og ikke avhengig av samtykke fra vaksinand (4). All pandemivaksinasjon skal derfor registreres i SYSVAK, fortrinnsvis elektronisk via journalsystem. Dersom beredskapsalternativ tilbys fra FHI, kan dette også benyttes.

Det må legges til rette for at man til enhver tid har en samlet oversikt over hvem som har fått én eller to doser med vaksine, og hvilken vaksine som er gitt. Dette er særlig viktig fordi to vaksinedoser av samme vaksine kan være nødvendig for fullimmunisering. Ved søk mot SYSVAK-registeret - enten via journalsystem, tjenesten Mine vaksiner eller eventuelt beredskapsalternativ tilbudt av FHI - kan man få opp vaksinasjonsstatus på enkeltpersoner. En samlet oversikt over alle som har fått vaksine lokalt, herunder antall doser og hvilken vaksine som er gitt, må hentes ut fra vaksinasjonsstedets journalsystem. SYSVAK kan hente ut vaksinasjonsstatus på personell i kritiske samfunnsfunksjoner, dersom fødselsnummer for disse legges frem.

Vi anbefaler at kommunene i størst mulig grad legger til rette for elektronisk registrering i vaksinasjonslokalene, enten vaksinasjonen foregår hos fastlegen eller i regi av kommunen. Slik tilrettelegging innebærer som et minimum at kommunen sørger for tilgang til nødvendig IT-utstyr (eksempelvis strøm, PC, skriver, aktuell programvare) og IT-teknisk kommunikasjon med SYSVAK-registeret over Norsk Helsenett.

Dokumentasjon av vaksinasjon

Etter at vaksinasjon er utført, anbefales det at alle får utstedt et eget vaksinasjonsbevis. Vaksinasjonsbeviset bør, i tillegg til informasjon om den vaksine som er gitt, inneholde generell informasjon om pandemivaksinen, informasjon om kjente bivirkninger, samt opplysninger om hvor man kan henvende seg dersom man mistenker at man har bivirkninger etter vaksinasjon. Folkehelseinstituttet vil utarbeide et forslag til den informasjon et vaksinasjonsbevis bør inneholde.

Referanser