Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Bakgrunn»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Bakgrunn

Bakgrunn veileder for forebygging av infeksjoner ved bruk av intravaskulære katetre

Publisert

Blodbaneinfeksjoner (BBI) er alvorlige og ofte livstruende infeksjoner som medfører økt sykelighet, dødelighet og redusert livskvalitet. En hyppig årsak til helsetjenesteassosierte BBI (HA BBI) er bruk av intravaskulære katetre. Det finnes foreløpig ingen nasjonal overvåking av intravaskulære infeksjoner i Norge.

Blodbaneinfeksjoner (BBI) er alvorlige og ofte livstruende infeksjoner som medfører økt sykelighet, dødelighet og redusert livskvalitet. En hyppig årsak til helsetjenesteassosierte BBI (HA BBI) er bruk av intravaskulære katetre. Det finnes foreløpig ingen nasjonal overvåking av intravaskulære infeksjoner i Norge.


Bakgrunn

En infeksjon som oppstår ≥ 48 timer etter innleggelse i helseinstitusjonen betraktes som en helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI). I praksis vil det si at alle infeksjoner som oppstår fra og med dag tre i avdelingen er en HAI (3).

Blodbaneinfeksjoner (BBI) er alvorlige og ofte livstruende infeksjoner som medfører økt sykelighet og dødelighet og redusert livskvalitet (4). En hyppig årsak til blodbaneinfeksjoner er bruk av intravaskulære katetre, spesielt sentralvenøse katetre (SVK) (4). SVK benyttes i stor grad ved behandling av pasienter på intensivavdelinger, men også til pasienter inneliggende på ordinære sykehusavdelinger, og i økende grad til å behandle hjemmeboende, eksempelvis immunsvekkede pasienter med kreft (5).

Infeksjonsforekomst ved bruk av intravaskulære katetre varierer basert på en rekke forhold, eksempelvis alvorlighetsgrad på pasientens grunnsykdom, type kateter, valg av innstikksted og lengde på behandlingstid. I tillegg vil etterlevelse av infeksjonsforebyggende tiltak ved all håndtering av innstikkstedet og kateteret under bruk kunne påvirke infeksjonsforekomsten. Infeksjonene vil kreve økt forbruk av antibiotika med påfølgende utfordringer med antimikrobiell resistens. Ikke minst påvirker infeksjonene pasientenes livskvalitet.

Blodbaneinfeksjoner assosiert med bruk av intravaskulære katetre, spesielt sentralvenøse katetre oppstår hovedsakelig ved at katetre forurenses på utsiden (ekstraluminalt) gjennom kolonisering av huden rundt innstikkstedet under innleggelse og stell, eller på innsiden av kateteret (intraluminalt) gjennom til- og frakobling av forurensede koblinger. Kateteret kan også forurenses fra bakterier i blodet (hematogen spredning) som kommer fra et infeksjonsfokus et annet sted i kroppen, eksempelvis urinveier, lunger eller sårinfeksjoner (4). Forskning viser at den viktigste kilden til blodbaneinfeksjoner er hudforurensning rundt innstikkstedet (6). Oftest er det pasientens endogene flora som forårsaker infeksjonene. De hyppigst forekommende bakterier som forårsaker blodbaneinfeksjoner i tilknytning til bruk av intravaskulære infeksjoner er; Staphylococcus epidermidis, Staphylococcus aureus og andre hudbakterier (4).

Hvordan forekomsten av helsetjenesteassosierte blodbaneinfeksjoner beregnes vil variere avhengig av en rekke faktorer, blant annet epidemiologiske definisjoner og metodologi. For å vurdere forekomst, er det viktig å skille mellom kateterassosierte blodbaneinfeksjoner (KA-BBI) og kateterrelaterte blodbaneinfeksjoner (KR-BBI). I motsetning til en KA-BBI krever en KR-BBI at infeksjonen er bekreftet med mikrobiologiske funn etter gitte diagnostiske kriterier (7-9).

Organisasjonene Centers for Disease Control and Prevention (CDC)/ National Healthcare Safety Network (NHSN) og European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC) koordinerer overvåking av helsetjenesteassosierte blodbaneinfeksjoner, i henholdsvis USA og Europa (8,9). Metodologiske ulikheter vanskeliggjør sammenligninger. CDC/NHSN viser til en nedgang av denne type infeksjoner siden 2015, noe de antar skyldes økende fokus på standardiserte infeksjonsforebyggende tiltak. Flere enkeltstudier viser også til en nedgang i infeksjonsforekomst, noe som antyder at det er et forbedringspotensial for å redusere forekomst av KA-BBI og KR-BBI (10-12).

Det finnes ingen nasjonal overvåking av intravaskulære infeksjoner i Norge.

Oversikt over infeksjonsforekomst lokalt vil gi grunnlag for å vurdere effekt av infeksjonsforebyggende tiltak. Infeksjonsovervåking krever kompetanse, ressurser og tverrfaglig samarbeid med alle involverte i behandlingsteamet, inkludert mikrobiologisk avdeling og smittevern. Ikke minst må ledelsen ved den respektive avdeling være involvert.

Arbeidsgruppen

Seksjon for pasientsikkerhet i Helse Bergen har hatt ansvaret for etablering av arbeidsgruppen, og Anne Dalheim og Sissel Frostad Oftedal har hatt ansvaret for litteratursøk og skriving av veilederen. Arbeidsgruppen besto av relevante interessenter, fagpersoner og eksperter innen fagområdet:

  • Stig Harthug, Seksjonsleder, FoU – avd., Seksjon for pasientsikkerhet, Haukeland Universitetssjukehus, Helse Bergen HF. (Prosjektleder)
  • Anne Dalheim, Spesialsykepleier Msc, FoU – avd., Seksjon for pasientsikkerhet, Haukeland Universitetssjukehus, Helse Bergen HF. (Leder av arbeidsgruppen)
  • Sissel Frostad Oftedal, Sykepleier Msc og rådgiver FoU – avd., Seksjon for pasientsikkerhet, Haukeland Universitetssjukehus, Helse Bergen HF.
  • Gerrit Hendrik De Pater, Anestesilege og seksjonsoverlege, Kirurgisk Service Klinikk leger, Haukeland Universitetssjukehus, Helse Bergen HF.
  • Britt Ågot Sjøbø, Intensivsykepleier Msc, Kirurgisk Service Klinikk, Intensivmedisinsk seksjon, Haukeland Universitetssjukehus, Helse Bergen HF.
  • Nina Sorknes, MPH, FHI og medlem av styringsgruppen og Nettverksforum
  • Per Espen Akselsen, Smittevernoverlege, FoU – avd., Seksjon for pasientsikkerhet, Haukeland Universitetssjukehus, Helse Bergen HF
  • Jorunn Kleiva, Spesialsykepleier, FoU – avd., Seksjon for pasientsikkerhet, Haukeland Universitetssjukehus, Helse Bergen HF.
  • Ingrid Marie Claire Wallace, Spesialsykepleier, Medisinsk post 6, Haukeland Universitetssjukehus, Helse Bergen HF.
  • Guri Tvedt Rustand, Spesialsykepleier, Barne- og ungdomsklinikken, Medisin 3, Haukeland Universitetssjukehus, Helse Bergen HF.

Alle medlemmer har utfylt habilitetsskjema. Ingen interessekonflikter ble oppgitt. Arbeidsgruppen har møtt hverandre fem ganger. Utkast til anbefalinger med tilhørende forskningsbasert kunnskapsgrunnlag ble sendt gruppens medlemmer i forkant av møtene. Anbefalingene er basert på en sammenstilling av eksisterende anbefalinger fra fire kilderetningslinjer og supplert med oppdatert forskning. Alle anbefalinger ble diskutert, formulert og besluttet i fellesskap. På områder med mangelfull vitenskapelig evidens ble konsensusbaserte anbefalinger formulert av arbeidsgruppen. Det er i tillegg innhentet erfaringsbaserte råd fra de mest aktuelle avdelinger, støttefunksjoner og fagekspertise ved Haukeland Universitetssykehus ved behov. Det ble i tillegg lett i andre større norske sykehus sine prosedyresamlinger etter rådende praksis. Et utkast til ferdig retningslinje ble sendt til høring til relevante nasjonale interessenter via Folkehelseinstituttet, som er eier/utgiver av retningslinjen.

 

 

Referanser

  1. European Centre for Disease Prevention and Control. Surveillance of healthcare-associated infections and prevention indicators in European intensive care units. Stockholm: ECDC; 2017. ECDC Technical Document. Tilgjengelig fra: https://www.ecdc.europa.eu/sites/default/files/documents/HAI-Net-ICU-protocol-v2.2_0.pdf
  2. Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten. FOR-2005-06-17-610. Sist endret i: FOR-2019-12-20-1930 fra 01.01.2020. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-06-17-610
  3. European Centre for Disease Prevention and Control. Surveillance of healthcare-associated infections and prevention indicators in European intensive care units. Stockholm: ECDC; 2017. ECDC Technical Document. Tilgjengelig fra: https://www.ecdc.europa.eu/sites/default/files/documents/HAI-Net-ICU-protocol-v2.2_0.pdf
  4. Gaynes R, Jacob JT. Intravascular catheter infection: Epidemiology, pathogenesis, and microbiology. UpToDate [database]. Waltham, MA: UpToDate, Inc [oppdatert 28. mars 2019; lest 15. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.uptodate.com/contents/intravascular-catheter-infection-epidemiology-pathogenesis-and-microbiology
  5. Marschall J, Mermel LA, Fakih M, Hadaway L, Kallen A, O'Grady NP, et al. Strategies to prevent central line-associated bloodstream infections in acute care hospitals: 2014 update. Infect Control Hosp Epidemiol 2014;35 Suppl 2:S89-107.
  6. Gaynes R, Jacob JT. Intravascular catheter-related infection: epidemiology, pathogenesis, and microbiology. UpToDate [databse]. Waltham, MA:: UpToDate, Inc. [oppdatert 9. september 2020; lest 27. november 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.uptodate.com/contents/intravascular-catheter-related-infection-epidemiology-pathogenesis-and-microbiology
  7. European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC). Healthcare-associated infections in acute care care hospitals [webside]. Solna: European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC) [oppdatert 2020; lest 14. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.ecdc.europa.eu/en/healthcare-associated-infections-acute-care-hospitals
  8. Centers for Disease Control and Prevention. Surveillance for Bloodstream Infections. Central Line-Associated Bloodstream Infection (CLABSI) and non-central line-associated Bloodstream Infection [nettdokument]. Atlanta: CDC [oppdatert 1. april 2020; lest 10. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.cdc.gov/nhsn/acute-care-hospital/clabsi/index.html
  9. The Joint Commission. CLABSI Tolkit - Introduction: Central Line-Assosiated Bloodstream Infection Introduction [nettdokument]. Oakbrook Terrace, IL: The Joint Commision [oppdatert 2020; lest 10. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.jointcommission.org/resources/patient-safety-topics/infection-prevention-and-control/central-line-associated-bloodstream-infections-toolkit-and-monograph/clabsi-toolkit---introduction/
  10. Centers for Disease control and Prevention. National and State Healthcare-Associated Infections Progress Report. Atlanta: CDC; 2018. Tilgjengelig fra: https://www.cdc.gov/hai/data/portal/progress-report.html
  11. Berenholtz SM, Lubomski LH, Weeks K, Goeschel CA, Marsteller JA, Pham JC, et al. Eliminating central line-associated bloodstream infections: a national patient safety imperative. Infect Control Hosp Epidemiol 2014;35(1):56-62.
  12. Pronovost PJ, Watson SR, Goeschel CA, Hyzy RC, Berenholtz SM. Sustaining Reductions in Central Line-Associated Bloodstream Infections in Michigan Intensive Care Units: A 10-Year Analysis. Am J Med Qual 2016;31(3):197-202.