• Bruk minste kateterstørrelse (gauge) ut fra anvendelsesområde, planlagt brukstid og tilgjengelige vener. 1B
• Velg distale vener på overekstremitetene hos voksne framfor underekstremitetene, med mindre dette er kontraindisert av andre grunner. 1A
• På barn kan perifere venøse katetre settes i distale vener på både overekstremiteter, underekstremiteter og ved behov, i skallevene hos nyfødte og små barn. Vurder behov for lokal bedøvelse og ultralydveiledning før innleggelse av PVK. 1A
• Rene hansker bør brukes ved innleggelse av PVK, dersom innstikkstedet ikke berøres etter huddesinfeksjon. 1C

Ved behov for intravaskulær tilgang i en kort periode, for behandling med legemidler eller væsker som ikke er vevsirriterende eller vevstoksiske, foretrekkes PVK fremfor SVK. Innleggelse av PVK er en enklere prosedyre og medfører lavere risiko for infeksjoner og komplikasjoner enn innleggelse og bruk av SVK. PVK legges ofte inn uten klar indikasjon og/eller blir liggende lenger enn indikasjonen tilsier. Tromboflebitt opptrer hos 15 % av pasienter med innlagt PVK og forekomsten øker med antall dager PVK ligger inne (1,2,3,4,5,6). Hos voksne vil infeksjonsrisikoen påvirkes av liggetid for kateteret, plassering og ev. infusjoner av fettholdige parenterale væsker (7). De viktigste infeksjonsforebyggende tiltakene er god håndhygiene, aseptisk teknikk ved innleggelse og håndtering, samt seponering av kateteret så snart det ikke lenger er bruk for dette (2,7,8,9,10,11). Forskning på infeksjonsforebyggende tiltak relatert til innleggelse og bruk av PVK er betydelig mindre sammenlignet med publisert forskning relatert til SVK (12). Kilderetningslinjene har derfor i flere av sine infeksjonsforebyggende anbefalinger vedrørende PVK benyttet forskning relatert til SVK som kunnskapsgrunnlag for anbefalinger.

Anbefalingen om anbefalt gauge på kateteret er tilpasset fra én kilderetningslinje, og støttes av oppdatert forskning (2,3,7,9,11). Perifere katetre finnes i størrelsene fra og med 24 gauge (minste) til og med 14 gauge (store) for de fleste infusjonsterapeutiske behandlinger, se tabell 2. Perifere katetre større enn 20 gauge øker sannsynligheten for flebitt. Vurder et 22 til 24 gauge kateter til nyfødte, pediatriske pasienter og eldre voksne for å minimere innleggelsesrelaterte komplikasjoner. Vurder et større kateter, 16-20 gauge, når det er nødvendig med hurtig væsketilførsel, for eksempel til traumepasienter (2,3).

Anbefalingen om foretrukket innstikksted for voksne er tilpasset fra to kilderetningslinjer, og supplert med oppdatert forskning (1,2,3,7,9,10,11). Infeksjonsrisikoen reduseres hvis kateteret legges i vener på underarm eller hånd, sammenlignet med innstikksted på overarm eller i nærheten av ledd (1,2,3,7,9,10,11,13). Valg av innstikksted må vurderes opp mot mekaniske komplikasjoner og pasientkomfort (10). Infeksjonsrisikoen hos barn og voksne øker ved femoralt innstikksted på grunn av høyere bakterieforekomst i dette hudområdet, og fordi risikoen for dyp venetrombose og sekundær infeksjon er høyere ved femoralt innstikksted (1,2,3,9,11). Risiko for flebitt reduseres ved å unngå innleggelse av PVK i nærheten av ledd, sår, brannskadet hud, trakeostomi, flebittiske vener eller i arm med arteriovenøs (AV)-fistel (3,9,14,15). Innleggelse av kateter på ikke-dominant hånd kan være relevant å vurdere. Dersom hårfjerning fortas, bør dette gjøres ved hjelp av klipping, ikke barbering, for å unngå å skade huden som igjen øker infeksjonsfaren (1,2,3,9,16).

Manglende forskning på optimal plassering av PVK medfører at anbefalinger relatert til innleggelsessted er lavt gradert i kilderetningslinjene. På grunnlag av oppdatert kunnskap gir arbeidsgruppen anbefalingen en sterkere gradering (1,2,3,9,11,17).

Anbefalingen om foretrukket innstikksted hos barn er tilpasset fra to kilderetningslinjer, og støttes av oppdatert forskning (2,8,9,10). Det er en fordel å unngå femoralt innstikksted, så fremt det finnes alternative vener på overekstremiteter. Ultralydveiledning, for å redusere antall kanyleringsforsøk og derved komplikasjoner samt unødvendig hudperforasjon og smerte, foreslås brukt ved spesielt vanskelig venetilgang. Dette er aktuelt ved innleggelse av PVK hvor venen er vanskelig å se eller palpere f.eks på små barn eller eldre personer som har skjøre vener (18).

Bedøvelse/smertelindring: Lokalbedøvelse, enten ved bruk av salve, krem eller kuldespray, kan benyttes ved behov. Vær oppmerksom på at salver og kremer kan etterlate en fetthinne på huden som kan medføre oppvekst av hudflora. Alkohol, eter eller aceton fjerner ikke fett like effektivt som såpe og vann. Derfor skal krem- og salverester fjernes med såpe og vann før huddesinfeksjon gjennomføres (11). Av samme årsak er det ikke anbefalt å smøre huden rundt innstikkstedet med antibakterielle kremer og det er heller ikke bevist å ha infeksjonsforebyggende effekt (1). Kuldespray kan gi kuldefølelse, rødhet eller svie rundt påføringsstedet (19,20). Ubehag ved påføring av lokalbedøvende middel, uansett type, er alltid mindre enn kanylering uten bedøvelse (3,18,21,22).

CDC viser til at håndhygiene kombinert med riktig aseptisk teknikk under katetermanipulering/håndtering, trolig gir beskyttelse mot blodbaneinfeksjon og lokale infeksjoner. Kilderetningslinjene NICE og epic3, og i tillegg UpToDate har sammenfallende konsensusanbefalinger (3,13,14,17). Ved innleggelse av PVK anbefales det å bruke rene hansker. Håndhygiene skal utføres før og etter hanskebruk (23). Injeksjonsbrønnen eller den innstøpte inngangsporten på perifere venekanyler, bør kun benyttes ved innleggelse av kateteret av hensyn til opprettholdelse av aseptiske forhold.

Ved administrering av legemidler, ernæring eller blod bør man benytte en slange med treveiskran koblet til kateteret slik at håndtering av PVK flyttes lenger vekk fra innstikkstedet, og dermed reduserer faren for infeksjon (9).