Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Perifere venekatetre (PVK)»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Perifere venekatetre (PVK)

Perifere venekatetre (PVK)

Publisert

Innleggelse av PVK medfører lavere risiko for infeksjoner og komplikasjoner enn innleggelse og bruk av SVK. Viktige vurderinger er kateterstørrelse, plassering og liggetid for katetret for å minimere innleggelsesrelaterte komplikasjoner.

Innleggelse av PVK medfører lavere risiko for infeksjoner og komplikasjoner enn innleggelse og bruk av SVK. Viktige vurderinger er kateterstørrelse, plassering og liggetid for katetret for å minimere innleggelsesrelaterte komplikasjoner.


  • Bruk minste kateterstørrelse (gauge) ut fra anvendelsesområde, planlagt brukstid og tilgjengelige vener. 1B
  • Velg distale vener på overekstremitetene hos voksne framfor underekstremitetene, med mindre dette er kontraindisert av andre grunner. 1A
  • På barn kan perifere venøse katetre settes i distale vener på både overekstremiteter, underekstremiteter og ved behov, i skallevene hos nyfødte og små barn. Vurder behov for lokal bedøvelse og ultralydveiledning før innleggelse av PVK. 1A
  • Rene hansker bør brukes ved innleggelse av PVK, dersom innstikkstedet ikke berøres etter huddesinfeksjon. 1C

Oversikt over intravaskulære katetre 

Kateter-type Kjennetegn og innstikksted Bruksområde Kommentarer

Perifert venøst kateter (PVK)

Enkel lumen. Innlegges vanligvis i vener på underarm eller hånd.

 

Administrering av væske, blod og blodprodukter, parenteral ernæring og medisinering.

 

Kortvarig. Flebitt ved forlenget bruk. Sjelden årsak til blodbane-infeksjon.

 

Perifert arterielt kateter

 

Oftest innlagt i arteria radialis.

Hemodynamisk overvåkning.   Kortvarig. Lav infeksjonsrisiko. Sjelden assosiert med blodbane-infeksjon.

Ikke-tunnelert sentralvenøst kateter

 

Enkelt eller multi-lumen, opptil fem lumen. Innlegges percutant til en sentral vene (subclavia, internal jugular eller femoral).    Administrering av væske, blod og blodprodukter, parenteral ernæring og medisinering.   2-4 uker.
Årsak til de fleste kateter relaterte blodbane-infeksjoner

Tunnelert sentralvenøst kateter

Implantert til subclavia, internal jugular eller femorale vener.    Gir hyppig og langsiktig intravaskulær tilgang. Administrering av parenteral ernæring, blodtransfusjon, hemodialyse og blodprøvetaking.

 

Langtidskateter, måneder/år.
Cuff hemmer migrering (spredning) til kateteret som gir lavere forekomst av infeksjoner enn ikke-tunnelerte SVK.  

 

Totalt implantert kateter

Tunneleres ved ultralydveiledning under huden og kirurgisk, hovedsakelig til v. jug. int. eller v. subclavia. Har subkutan port med en nål eller Hickman kateter (Enkel eller dobbelt lumen).

 

Intravaskulær tilgang på lang sikt.

Administrering av væske, blod og blodprodukter, parenteral ernæring og medisinering.

 

Langtidskateter, måneder/år. 

Centers for Disease Control and Prevention (CDC). Guidelines for the Prevention of Intravascular Catheter -Related Infections, 2011 Atlanta; USA: Centers for Disease Control and Prevention, 2011 [Available from: https://www.cdc.gov/hai/pdfs/bsi-guidelines-2011.pdf.

Oversatt og tilpasset til norsk fra (1, Tabell 1, side 22)  

Tilgjengelig fra:https://www.cdc.gov/infectioncontrol/guidelines/bsi/updates.html

Ved behov for intravaskulær tilgang i en kort periode, for behandling med legemidler eller væsker som ikke er vevsirriterende eller vevstoksiske, foretrekkes PVK fremfor SVK. Innleggelse av PVK er en enklere prosedyre og medfører lavere risiko for infeksjoner og komplikasjoner enn innleggelse og bruk av SVK. PVK legges ofte inn uten klar indikasjon og/eller blir liggende lenger enn indikasjonen tilsier. Tromboflebitt opptrer hos 15 % av pasienter med innlagt PVK og forekomsten øker med antall dager PVK ligger inne (1,2,3,4,5,6). Hos voksne vil infeksjonsrisikoen påvirkes av liggetid for kateteret, plassering og ev. infusjoner av fettholdige parenterale væsker (7). De viktigste infeksjonsforebyggende tiltakene er god håndhygiene, aseptisk teknikk ved innleggelse og håndtering, samt seponering av kateteret så snart det ikke lenger er bruk for dette (2,7,8,9,10,11). Forskning på infeksjonsforebyggende tiltak relatert til innleggelse og bruk av PVK er betydelig mindre sammenlignet med publisert forskning relatert til SVK (12). Kilderetningslinjene har derfor i flere av sine infeksjonsforebyggende anbefalinger vedrørende PVK benyttet forskning relatert til SVK som kunnskapsgrunnlag for anbefalinger.

Anbefalingen om anbefalt gauge på kateteret er tilpasset fra én kilderetningslinje, og støttes av oppdatert forskning (2,3,7,9,11). Perifere katetre finnes i størrelsene fra og med 24 gauge (minste) til og med 14 gauge (store) for de fleste infusjonsterapeutiske behandlinger, se tabell 2. Perifere katetre større enn 20 gauge øker sannsynligheten for flebitt. Vurder et 22 til 24 gauge kateter til nyfødte, pediatriske pasienter og eldre voksne for å minimere innleggelsesrelaterte komplikasjoner. Vurder et større kateter, 16-20 gauge, når det er nødvendig med hurtig væsketilførsel, for eksempel til traumepasienter (2,3).

Tabell 2: Perifere venekateter

Farge

Størrelse (Gauge)

Kapasitet

Anvendelsesområde

Neoflon (butterfly)

24 G

13 ml/min

 

Blå

22 G

42 ml/min

Legemidler og infusjon av moderate væskemengder

Rosa

20 G

67 ml/min

Legemidler og infusjon av moderate væskemengder og blodprodukter

Grønn

18 G

 

103 ml/min

133 ml/min

Infusjon av større væskemengder og blodprodukter

Hvit

17 G

Grå

16 G

Orange

14 G

Anbefalingen om foretrukket innstikksted for voksne er tilpasset fra to kilderetningslinjer, og supplert med oppdatert forskning (1,2,3,7,9,10,11). Infeksjonsrisikoen reduseres hvis kateteret legges i vener på underarm eller hånd, sammenlignet med innstikksted på overarm eller i nærheten av ledd (1,2,3,7,9,10,11,13). Valg av innstikksted må vurderes opp mot mekaniske komplikasjoner og pasientkomfort (10). Infeksjonsrisikoen hos barn og voksne øker ved femoralt innstikksted på grunn av høyere bakterieforekomst i dette hudområdet, og fordi risikoen for dyp venetrombose og sekundær infeksjon er høyere ved femoralt innstikksted (1,2,3,9,11). Risiko for flebitt reduseres ved å unngå innleggelse av PVK i nærheten av ledd, sår, brannskadet hud, trakeostomi, flebittiske vener eller i arm med arteriovenøs (AV)-fistel (3,9,14,15). Innleggelse av kateter på ikke-dominant hånd kan være relevant å vurdere. Dersom hårfjerning fortas, bør dette gjøres ved hjelp av klipping, ikke barbering, for å unngå å skade huden som igjen øker infeksjonsfaren (1,2,3,9,16).

Manglende forskning på optimal plassering av PVK medfører at anbefalinger relatert til innleggelsessted er lavt gradert i kilderetningslinjene. På grunnlag av oppdatert kunnskap gir arbeidsgruppen anbefalingen en sterkere gradering (1,2,3,9,11,17).

Anbefalingen om foretrukket innstikksted hos barn er tilpasset fra to kilderetningslinjer, og støttes av oppdatert forskning (2,8,9,10). Det er en fordel å unngå femoralt innstikksted, så fremt det finnes alternative vener på overekstremiteter. Ultralydveiledning, for å redusere antall kanyleringsforsøk og derved komplikasjoner samt unødvendig hudperforasjon og smerte, foreslås brukt ved spesielt vanskelig venetilgang. Dette er aktuelt ved innleggelse av PVK hvor venen er vanskelig å se eller palpere f.eks på små barn eller eldre personer som har skjøre vener (18).

Bedøvelse/smertelindring: Lokalbedøvelse, enten ved bruk av salve, krem eller kuldespray, kan benyttes ved behov. Vær oppmerksom på at salver og kremer kan etterlate en fetthinne på huden som kan medføre oppvekst av hudflora. Alkohol, eter eller aceton fjerner ikke fett like effektivt som såpe og vann. Derfor skal krem- og salverester fjernes med såpe og vann før huddesinfeksjon gjennomføres (11). Av samme årsak er det ikke anbefalt å smøre huden rundt innstikkstedet med antibakterielle kremer og det er heller ikke bevist å ha infeksjonsforebyggende effekt (1). Kuldespray kan gi kuldefølelse, rødhet eller svie rundt påføringsstedet (19,20). Ubehag ved påføring av lokalbedøvende middel, uansett type, er alltid mindre enn kanylering uten bedøvelse (3,18,21,22).

CDC viser til at håndhygiene kombinert med riktig aseptisk teknikk under katetermanipulering/håndtering, trolig gir beskyttelse mot blodbaneinfeksjon og lokale infeksjoner. Kilderetningslinjene NICE og epic3, og i tillegg UpToDate har sammenfallende konsensusanbefalinger (3,13,14,17). Ved innleggelse av PVK anbefales det å bruke rene hansker. Håndhygiene skal utføres før og etter hanskebruk (23). Injeksjonsbrønnen eller den innstøpte inngangsporten på perifere venekanyler, bør kun benyttes ved innleggelse av kateteret av hensyn til opprettholdelse av aseptiske forhold.

Ved administrering av legemidler, ernæring eller blod bør man benytte en slange med treveiskran koblet til kateteret slik at håndtering av PVK flyttes lenger vekk fra innstikkstedet, og dermed reduserer faren for infeksjon (9).

Referanser

  1. Jacob JT, Gaynes R. Intravascular catheter-related infection: Prevention. UpToDate [database]. Waltham, MA: UpToDate, Inc. [oppdatert 10. oktober 2019; lest 10. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.uptodate.com/contents/intravascular-catheter-related-infection-prevention
  2. Infusion Nurses Society. Infusion Nursing Standards of Practice. J Infus Nurs 2011;34(1S).
  3. Frank RL. Peripheral venous access in adults. UpToDate [database]. Waltham, MA: UpToDate, Inc. [oppdatert 14. mai 2020.; lest 10. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.uptodate.com/contents/peripheral-venous-access-in-adults
  4. Health Protection Scotland. Preventing infections when inserting and maintaining a peripheral vascular catheter (PVC) [nettdokument]. Glascow: Health Protection Scotland [oppdatert 14. September 2014; lest 14. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.hps.scot.nhs.uk/web-resources-container/preventing-infections-when-inserting-and-maintaining-a-peripheral-vascular-catheter-pvc/
  5. Heffner AC, Androes MP. Overview of central venous access in adults. UpToDate [database]. Waltham, MA: UpToDate, Inc. [oppdatert 24. Oktober 2017; lest 24. Oktorber 2018]. Tilgjengelig fra: https://www.uptodate.com/contents/overview-of-central-venous-access-in-adults
  6. Takashima M, Ray-Barruel G, Ullman A, Keogh S, Rickard CM. Randomized controlled trials in central vascular access devices: A scoping review. PLoS One 2017;12(3):e0174164.
  7. O'Grady NP, Alexander M, Burns LA, Dellinger EP, Garland J, Heard SO, et al. Guidelines for the Prevention of Intravascular Catheter -Related Infections. Atlanta: Centers for Disease Control and Prevention,; 2011. Tilgjengelig fra: https://www.cdc.gov/hai/pdfs/bsi-guidelines-2011.pdf
  8. National Institute for Health and Care Excellence (NICE). Healthcare-associated infections: prevention and control in Primary and Community Care. London: NICE; 2012. Clinical guideline [CG139]. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg139
  9. Central Enhet for Infeksjonshygiejne. Nationale infeksjonshygiejniske retningslinjer for brug af intravaskulære katetre. 2.1. utg. København: Statens serum institut; 2016. Tilgjengelig fra: https://hygiejne.ssi.dk/-/media/arkiv/subsites/infektionshygiejne/retningslinjer/nir/nir-iv-katetre.pdf?la=da
  10. Loveday HP, Wilson JA, Pratt RJ, Golsorkhi M, Tingle A, Bak A, et al. epic3: National Evidence-Based Guidelines for Preventing Healthcare-Associated Infections in NHS Hospitals in England. Journal of Hospital Infection 2014;86, Supplement 1:S1-S70.
  11. Department of Health Oueensland. Guideline for Peripheral intravenous catheter (PIVC). Brisbane Queensland: Department of Health; 2018. Tilgjengelig fra: https://www.health.qld.gov.au/__data/assets/pdf_file/0025/444490/icare-pivc-guideline.pdf
  12. Takashima M, Ray-Barruel G, Keogh S, Richard CM. Randomized controlled trials in peripheral vascular access catheters: a scoping review. Vascular Access 2015;1(2):10-37.
  13. Calderwood MS. Intravascular non-hemodialysis catheter-related infection: Treatment. UpToDate [database]. Waltham, MA: UpToDate, Inc. [oppdatert 10. oktober 2019; lest 10. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.uptodate.com/contents/intravascular-catheter-related-infection-treatment?search=intravascular%20catheter%20related%20infection&source=search_result&selectedTitle=1~150&usage_type=default&display_rank=1#H28
  14. Assosiation for Professionals in Infection Control and Epidemiology (APIC). Guide to Preventing Central Line-assosiated Bloodstream Infections. Washington: APIC; 2015. Tilgjengelig fra: https://apic.org/Resources/Topic-specific-infection-prevention/Central-line-associated-bloodstream-infections
  15. Webster J, Osborne S, Rickard CM, Marsh N. Clinically-indicated replacement versus routine replacement of peripheral venous catheters. Cochrane Database Syst Rev 2019;(1):CD007798.
  16. Central Enhed for Infektionshygiejne. Nationale infektionshygiejniske retningslinjer for desinfektion i sundhedssektoren. 1.3. utg. København: Statens Serum Institut; 2018. Tilgjengelig fra: https://hygiejne.ssi.dk/-/media/arkiv/subsites/infektionshygiejne/retningslinjer/nir/nir-desinfektion.pdf?la=da
  17. World Health Organization. WHO guidelines on hand hygiene in health care: first global patient safety challenge clean care is safer care. Geneva: World Health Organization; 2009. Tilgjengelig fra: https://www.who.int/publications/i/item/9789241597906
  18. Timsit JF, Rupp M, Bouza E, Chopra V, Karpanen T, Laupland K, et al. A state of the art review on optimal practices to prevent, recognize, and manage complications associated with intravascular devices in the critically ill. Intensive Care Med 2018;44(6):742-59.
  19. Fønhus MS, Fretheim A. Kuldespray kan minske stikksmerter [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet [oppdatert Juni 2016; lest 15. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/publ/2016/kuldespray-kan-minske-stikksmerter/
  20. Griffith RJ, Jordan V, Herd D, Reed PW, Dalziel SR. Vapocoolants (cold spray) for pain treatment during intravenous cannulation. Cochrane Database Syst Rev 2016;(4):CD009484.
  21. Bond M, Crathorne L, Peters J, Coelho H, Haasova M, Cooper C, et al. First do no harm: pain relief for the peripheral venous cannulation of adults, a systematic review and network meta-analysis. BMC Anesthesiol 2016;16(1):81.
  22. Alliance for Vascular Access Teaching And Reasearch (AVATAR GROUP). Faq-sheets: How often should I change the IV administration set? [nettddokument]. Queensland Australia: AVATAR Group [oppdatert 2018; lest 10. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.avatargroup.org.au/faq---administration-sets.html
  23. Folkehelseinstituttet. Personlig beskyttelsesutstyr. I: Smittevernveilederen - Basale smittevernrutiner i helsetjenesten - veileder for helsepersonell [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet [oppdatert 19. januar 2019; lest 14. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/temakapitler/09.-basale-smittevernrutiner-i-hels/#personlig-beskyttelsesutstyr