Varicellavaksine (vannkopper) og varicella-zoster immunglobulin – håndbok for helsepersonell
Sist endret
Anbefalinger om vannkoppevaksine og varicella-zoster immunglobulin.
Om vannkopper (varicella)
Varicella zoster virus (VZV) tilhører herpesvirusfamilien og forårsaker utslettsykdom med to forskjellige sykdomsbilder: Vannkopper ved primærinfeksjon og helvetesild ved senere reaktivering av latent infeksjon/vannkoppevirus i et nerveganglion. Selv om infeksjonene oftest gir ufarlig sykdom, forekommer alvorlige komplikasjoner.
- Les mer: Varicella (vannkopper) og Herpes zoster (helvetesild) i Smittevernhåndboka for helsepersonell (FHI).
Vannkoppevaksine
Levende svekket vannkoppevaksine ble utviklet på 1970-tallet. Den fikk markedsføringstillatelse i Norge i 1997. De to tilgjengelige vaksinene i Norge består av svekket varicella zoster virus (Oka-stamme) dyrket i humane diploide celler i kultur.
Det er flere land som har vannkoppevaksine i barnevaksinasjonsprogram. USA var det første landet som tok vannkoppevaksine inn i program (1996). Blant de nordiske landene er vaksinen tatt inn i barnevaksinasjonsprogrammet på Island (2020) og i Finland (2017). Sverige leverte høsten 2024 forslag om å inkludere vannkoppevaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksinen inngår ikke i vaksinasjonsprogram i Norge.
Vaksinen har ATC-kode J07BK01 og SYSVAK-kode VAR01. Fullstendig preparatomtale (SPC) finnes ved søk på vaksinens produktnavn (Varilrix, Varivax) eller ATC-kode på legemiddelsøk på Legemiddelverkets nettsider.
Eksogen boosting-hypotesen
Etter gjennomgått vannkoppeinfeksjon ligger vannkoppeviruset «hvilende» i nerveknuter. Virusene kan reaktiveres og føre til helvetesild. Risikoen for dette øker blant annet med økende alder [1]. Det har vært en diskusjon om vaksinasjon mot vannkopper kan bidra til økt forekomst av helvetesild i befolkningen, ved at mindre sirkulerende varicella zoster virus (VZV) blant barn ville redusere naturlig oppfriskning av immunitet blant eldre. Oppfølgingsstudier i land der vannkoppevaksinen er innført og nyere modelleringsstudier tyder imidlertid på at en økning av helvetesild vil være mindre enn tidligere antatt [2-5].
Indikasjoner og målgrupper
Vaksinen brukes for å forebygge vannkopper hos personer fra 9 måneders alder.
Folkehelseinstituttet anbefaler vaksinen til følgende grupper dersom de ikke har hatt vannkopper:
- Personer som skal starte immunsupprimerende behandling eller har behandlingspause, vaksinen bør gis i god tid før immunsuppresjon. Se kapittel om vaksinasjon ved immunsvikt.
- Personer som skal gjennomgå organtransplantasjon, vaksinen bør gis i god tid før transplantasjonen.
- Nærkontakter til personer som har risiko for alvorlig forløp av vannkopper hvis de smittes. Nærkontakter omfatter foreldre, søsken og helsepersonell. Vaksinasjon av nærkontakter er særlig viktig hvis vaksinen er kontraindisert til pasienten selv.
- HIV-positive personer uten immunsvikt
- Friske tenåringer og voksne, spesielt
- kvinner som planlegger å bli gravide
- helsepersonell
- personer som jobber i barneomsorg
- Posteksponeringsprofylakse til personer uten kontraindikasjon som har vært utsatt for vannkoppesmitte. Vaksinen bør da gis innen 3-5 dager etter smitteeksponering.
I vår del av verden er over 95 % av alle voksne immune mot vannkopper og mange av disse er ikke selv klar over at de har gjennomgått sykdommen. For å unngå unødvendig vaksinering, kan det være aktuelt å ta antistoffprøve av personer som ikke vet om de har gjennomgått vannkopper for å bekrefte at de er seronegative før vaksinasjon. Det er imidlertid ikke skadelig å gi vannkoppevaksine til personer som tidligere har gjennomgått sykdommen.
Kontraindikasjoner
- Alvorlig reaksjon på tidligere dose av samme vaksine
- Kjent allergi mot innholdsstoffer i vaksinen (obs Neomycin)
- Akutt infeksjonssykdom med feber over 38 °C
- Medfødt eller ervervet immunsvikttilstand (se preparatomtalen, SPC)
- Massiv immunsuppressiv behandling eller behandling med høye steroiddoser (se kapittel om vaksinasjon ved immunsvikt)
- Tilførsel av normalt immunglobulin eller andre blodprodukter de siste tre månedene kan hemme vaksineresponsen (gjelder ikke monoklonale antistoffer f.eks. mot RS-virus)
Graviditet og amming
Skal ikke gis til gravide kvinner. Det frarådes å bli gravid den første måneden etter vannkoppevaksinasjon. Se også kapittel om vaksinasjon av gravide og ammende i vaksinasjonshåndboka for helsepersonell (FHI).
Det foreligger ingen data for bruk hos ammende. På grunn av den teoretiske risikoen for overføring av vaksinevirusstammen fra mor til spedbarn, anbefales vaksinene vanligvis ikke til ammende. Vaksinasjon av eksponerte kvinner som ikke er kjent med å ha hatt vannkopper eller bekreftet seronegative mot vannkopper, bør vurderes på individuelt grunnlag.
Bivirkninger
- Lokalreaksjoner (vanligvis lette).
- Systemisk reaksjon i form av en lett vannkoppelignende sykdom, med debut fra få dager til flere uker etter vaksinasjon.
- I likhet med sykdommen gir vaksinen en vedvarende infeksjon som kan føre til helvetesild senere i livet, men risikoen er lavere enn etter vannkoppesykdom [6].
Anbefalt vaksinasjonsregime mot vannkopper
Basisvaksinasjon består av to doser. Fra 12 måneders alder bør intervallet mellom dosene være minst 6 uker, men kan gjerne være lenger. For spedbarn i alderen 9-12 måneder bør intervallet være minst 3 måneder. Absolutt minimumsintervall er 28 dager for alle aldersgrupper.
For høyrisikopasienter, som beskrevet i preparatomtale, kan det være behov for mer enn to doser, og vaksinasjonen bør hos dem følges opp med måling av antistofftiter to måneder etter andre dose. Revaksinasjon anbefales hvis antistofftiteret er under beskyttende nivå. Høyrisikopasienter som ikke har oppnådd beskyttende antistoffnivå må vurderes som ubeskyttet hvis de eksponeres for vannkoppevirus. De bør tilbys posteksponeringsprofylakse etter gjeldende retningslinjer for den aktuelle pasientgruppen.
Beskyttelse etter vaksinasjon og behov for revaksinasjon mot vannkopper
Alle studier viser en viss forekomst av gjennombruddsinfeksjoner, men den er lav etter to doser. En dose gir mellom 65-80 % beskyttelse mot all vannkoppesykdom, og over 90 % beskyttelse mot moderat og alvorlig sykdom. To doser gir omtrent 95 % beskyttelse mot all vannkoppesykdom, og over 99 % beskyttelse mot moderat og alvorlig sykdom [7].
Det er vist at beskyttelsen etter to doser fortsatt er høy etter 10 år [8]. Varigheten av immunitet i en befolkning uten naturlig oppfriskning av immunitet knyttet til sirkulerende vannkopper er usikker, og mulig behov for oppfriskningsdose er ikke klarlagt. Vaksinerte personer som får vannkopper, får oftest mildt sykdomsforløp.
Varicella-zoster immunglobulin
Immunglobulin med høyt innhold av antistoff mot vannkopper (varicella-zoster immunglobulin - VZIG) kan hindre utbrudd av vannkopper hos ikke-immune personer hvis det gis kort tid etter smitteeksponering [9,10]. Effekten er ikke godt dokumentert. VZIG framstilles av plasma fra personer som nylig har gjennomgått vannkopper eller helvetesild.
Immunglobulinpreparatet som nå er tilgjengelig heter Varizig. Det kommer som ferdig injeksjonsløsning (≥125 IU) i hetteglass.
Indikasjoner og målgrupper for varicella-zoster immunglobulin
Varicella-zoster immunglobulin (VZIG) kan brukes som posteksponeringsprofylakse mot vannkopper.
Folkehelseinstituttets vurdering er at varicella-zoster immunoglobulin er aktuelt for personer som er seronegative og er spesielt sårbare for alvorlig forløp av vannkopper. Disse bør først testes for antistoffer mot vannkopper (gjelder ikke nyfødte). Preparatet gis så snart som mulig og innen fire dager etter smitteeksponering [9-12]. Antiviral behandling kan være et alternativ, se kapittel om varicella i smittevernhåndboka for helsepersonell (FHI).
Varicella-zoster immunoglobulin er indisert for følgende grupper:
- Nyfødt barn av seronegativ mor, hvis mor får utbrudd av vannkopper den siste uken før fødsel eller barnet eksponeres for vannkopper inntil en uke etter fødselen. Risikoen for alvorlig sykdom er størst hvis mor får utbrudd av vannkopper mellom fem dager før og to dager etter fødselen. Se eget avsnitt om posteksponeringsprofylakse i smittevernhåndboka for helsepersonell (FHI).
- Premature barn som utsettes for vannkoppesmitte før hjemreise fra sykehus, uavhengig av om mor har hatt vannkopper. Overføring av antistoffer skjer stort sett i siste del av svangerskapet.
Preparatet kan i tillegg være indisert for følgende ikke-immune grupper:
- Barn med grunnsykdom som gir risiko for livstruende forløp av vannkopper. Den viktigste gruppen er barn med medfødt eller ervervet immunsvikttilstand, inkludert medikamentell immunsuppresjon.
- Immunsupprimerte voksne som har vært utsatt for sikker vannkoppesmitte.
- Gravide som eksponeres for sikker vannkoppesmitte. Se avsnitt om vannkopper og graviditet i smittevernhåndboka for helsepersonell (FHI) Se også anbefalinger fra Norsk gynekologisk forening og Nyfødtveilederen.
Kontraindikasjoner mot varicella-zoster immunglobulin
- Kjent allergi mot innholdsstoffer i preparatet
- Kjent IgA-mangel
Bivirkninger varicella-zoster immunglobulin
- Ømhet på injeksjonsstedet
- Generelle symptomer som hodepine, frysninger, trøtthet, utslett, kvalme kan forekomme
- Allergiske og anafylaktiske reaksjoner kan forekomme
Tromboemboliske hendelser kan inntreffe under og etter behandling med immunglobuliner.
Antistoffholdige blodprodukter kan svekke effekten av levende virusvaksiner, og det bør derfor gå minst tre måneder fra tilførsel av antistoffholdige blodprodukter til injeksjon med levende virusvaksine, se preparatomtale for aktuell vaksine for mer informasjon.
Anbefalt doseringsregime for varicella-zoster immunglobulin
Varicella-zoster immunoglobulin skal gis intramuskulært så snart som mulig og innen fire dager etter smitteeksponering.
Det aktuelle preparatet er nå Varizig, som kommer som ferdig injeksjonsløsning. Hvert hetteglass (1,2 ml) inneholder ≥ 125 IU humant varicella zoster immunglobulin. Doseringen avhenger av kroppsvekt, se tabell 1. Ved behov deles dosen på to eller flere injeksjonssteder (maksimum 3 ml per injeksjonssted).
|
Vekt (kg) |
Dose (IU) |
Antall hetteglass (á 1,2 ml) |
|
≤ 2 |
62,5 |
0,5 |
|
2–10 |
125 |
1 |
|
10–20 |
250 |
2 |
|
20–30 |
375 |
3 |
|
30–40 |
500 |
4 |
|
≥ 40 |
625 |
5 |
Bestilling og utlevering av vaksine og immunglobulin
For personer med immunsvikttilstander utleveres vannkoppevaksine og varicella-zoster immunglobulin etter bestemmelsene i Blåreseptforskriften § 4. Det er ingen refusjonsordning for vannkoppevaksine eller varicella-zoster immunglobulin til andre grupper.
Vaksine og immunglobulin på blå resept rekvireres fra apotek eller Folkehelseinstituttet. Varicella-zoster immunglobulin utleveres bare på spesielt godkjenningsfritak.
Immunglobulin må gis så raskt som mulig etter smitteeksponering, og bør rekvireres per telefon fra Folkehelseinstituttet, se informasjon om bestilling av vaksiner, immunglobulin og sera/antitoksin i vaksinasjonshåndboka for helsepersonell (FHI).
Oversikt over tilgjengelige preparater og priser blir kontinuerlig oppdatert på nettsiden Preparater og priser (FHI).