Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell

07. Influensavaksinasjonsprogrammet

Dette kapittelet omtaler ansvarsforhold og organisering av vaksinasjon mot sesonginfluensa gjennom det norske influensavaksinasjonsprogrammet. For informasjon om beredskap mot pandemisk influensa og vaksinering i en pandemisituasjon, se Planveileder for massevaksinasjon mot pandemisk influensa (1) og Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa (2).

Hopp til innhold

7.1 Ansvarsforhold

Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram §3b) fastslår at det norske influensavaksinasjonsprogrammet omfatter vaksinasjon mot sesonginfluensa og pandemisk influensa (3). Programmet skal inneholde årlig tilbud om vaksiner mot sesonginfluensa til alle personer med økt risiko for komplikasjoner i forbindelse med influensasykdom. Tilbud om vaksine mot pandemisk influensa skal tilbys når dette er aktuelt.

Folkehelseinstituttet gir faglige retningslinjer for gjennomføring av nasjonale vaksinasjonsprogrammer, definerer risikogrupper og andre målgrupper for influensavaksinasjon og har i tillegg ansvar for innkjøp og distribusjon av vaksiner.

Kommunene har ansvar for å sørge for et årlig tilbud om vaksinasjon. Tilbudet skal organiseres på en slik måte at man oppnår høyest mulig vaksinasjonsdekning i de anbefalte målgruppene (jfr forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram §5-6). Kommunene skal også sørge for å etablere rutiner for samarbeid mellom kommunehelsetjenesten som har ansvaret for influensavaksineringen, og eventuelle private virksomheter (f.eks. fastleger) som kommunen har avtale med (3).

Verdens helseorganisasjon (WHO) har en etablert målsetning om en vaksinasjonsdekning på 75 % blant eldre (4;5) For land i EU/EEA omfatter målsetningen om 75 % vaksinasjonsdekning alle risikogrupper i henhold til det europeiske smittevernbyråets (ECDC) anbefaling (6;7). Norge har sluttet seg til denne målsetningen.

7.2 Vaksiner mot sesonginfluensa

De stadige end­ringene i influensaviruset fordrer at vaksinens sammensetning evalueres før hver sesong. Evalueringen tar sikte på å avklare om en eller flere av komponentene i vaksinen må endres for å sikre best mulig overensstemmelse mellom vaksinen og de virus som sirkulerer i befolkningen. Dette gjøres to ganger i året – før vintersesongen på den nordlige og den sørlige halvkule. WHO har i den forbindelse opprettet et nettverk av nasjonale influensasentre som nøye overvåker og innrapporterer influensaaktivitet og endringer i sirkulerende virus (8). Norge bidrar til denne prosessen gjennom vår nasjonale virologiske overvåking.

Sesonginfluensavaksine består vanligvis av tre eller fire influensavirustyper; to A-stammer (en av subtypen H1N1 og en av subtypen H3N2), samt én eller to B-stammer (Victoria og/eller Yamagata).   To prinsipielt ulike typer sesonginfluensavaksine er tilgjengelig i Norge:

  • inaktivert injeksjonsvaksine ( alder > 6 md)
  • levende svekket nasalvaksine (alder 2-17 år)

 Les mer om sesonginfluensavaksinene som er tilgjengelig i Norge i kapittel om influensavaksinasjon.

7.3 Målgrupper for influensavaksinasjon

Folkehelseinstituttet publiserer årlig før hver influensasesong oppdaterte vaksinasjonsanbefalinger for personer med økt risiko for komplikasjoner i forbindelse med influensa (risikogrupper). Samtidig gis det også anbefalinger om andre målgrupper som bør la seg vaksinere mot sesonginfluensa. Dette omfatter først og fremst grupper som ved å la seg vaksinere kan bidra til å hindre smitte til personer i de medisinske risikogruppene (helsepersonell, husstandskontakter), eller til å motvirke utvikling av virus med endrede egenskaper som følge av smitte over artsgrenser/ reassortering mellom humane og animalske influensavirus (svinerøktere).

Målgruppene i de norske anbefalingene for influensavaksinasjon baserer seg hovedsakelig på anbefalingene fra WHO (ved SAGE Working Group on influenza and immunization) og ECDC (4;7;9;10). I tillegg er anbefalinger fra andre land og sentrale publikasjoner vedrørende målgrupper og sesonginfluensavaksine vurdert.

For oversikt over målgruppene, se kapittel om influensavaksinasjon

For nærmere omtale av noen av målgruppene, se Kunnskapsgrunnlag for influensavaksinasjon.

7.4 Økonomiske forhold

Folkehelseinstituttet distribuerer inaktivert influensavaksine til redusert pris til kommuner og helseforetak for vaksinasjon av de anbefalte målgruppene.  Det er ingen prisreduksjon for levende svekket nasal influensavaksine.

  • Risikogruppene skal ha vaksine til redusert pris. Det er ikke i tråd med forskriften å skrive resept til pasienter i risikogruppene for kjøp til fullpris på apotek.
  • Den som blir vaksinert skal betale for kostnaden av influensavaksinen. Den som vaksinerer kan i tillegg ta betalt for selve vaksineringen. Det er ikke anledning til å ta avanse på vaksineprisen (11). Det betyr at administrasjonskostnader respektive vaksinekostnad skal spesifiseres.
  • Et unntak fra betalingsregelen er yrkesvaksinasjon mot influensa. Dette gjelder per i dag helsepersonell (12;13) og svinerøktere (14), der vaksine og vaksinering skal dekkes av arbeidsgiver. 

7.5 Registering i Nasjonalt vaksinasjonsregister SYSVAK

Det er meldeplikt til det nasjonale vaksinasjonsregisteret SYSVAK for all influensavaksinasjon. For at vaksinatør skal kunne registrere sesonginfluensavaksinasjon, kreves muntlig samtykke fra pasient. Registrering av vaksinasjon mot pandemisk influensa er uavhengig av samtykke, dvs. at all pandemivaksinasjon skal registreres.

7.6 Bruk av influensavaksine i Norge før og nå

Fra 1960-tallet og frem til 1989 var det Folkehelseinstituttets (daværende Statens institutt for folkehelse) egenproduserte influensavaksine som var i bruk i Norge. Denne var gratis til risikogruppene.

Sesonginfluensavaksine ble til å begynne med anbefalt til eldre og kronisk syke basert på en individuell vurdering av lege. I løpet av 1980-tallet skjedde det en gradvis overgang fra anbefalinger om vaksinasjon etter individuell vurdering, til mer generelle anbefalinger med utgangspunkt i definerte risikogrupper. Fra 1985 ble det videre delt inn i henholdsvis høyrisiko-, risiko- og andre grupper. Fra 1992 ble alle personer 65 år eller eldre anbefalt sesonginfluensavaksine. Listen over risikogrupper som anbefales influensavaksine er betydelig utvidet siden 2006, da den omfattet personer med alvorlig luftveissykdom, kronisk hjerte-/karsykdom, nedsatt infeksjonsforsvar eller diabetes. De største endringene kom i forbindelse med influensapandemien i 2009, da listen over risikogrupper ble utvidet til dagens liste, med ett unntak; tillegget om individuell vurdering av lege kom januar 2013.

7.7 Influensavaksinasjonsprogram i andre land

De fleste vestlige land baserer seg på anbefalingene for influensavaksinasjon fra WHO (4;9) og ECDC (7;10). Anbefalingene har i historisk sammenheng omfattet vaksinasjon av definerte risikogrupper for å beskytte enkeltpersoner mot komplikasjoner og død av influensa. I de senere år har flere land gradvis utvidet anbefalingene til flere pasientgrupper, samt til grupper som kan utgjøre en ekstra smittefare for sårbare pasienter. Norge har tilsvarende anbefalinger som de fleste vestlige land (15-17).

USA har siden 2003 anbefalt influensavaksine til hele befolkningen eldre enn 6 måneder. Dette av både medisinske og samfunnsøkonomiske årsaker. Storbritannia og Finland har innført vaksinasjon av barn i noen aldersgrupper på grunn av den økte sykdomsbyrden hos barn, for å dempe smittepresset i befolkningen generelt, og for å beskytte sårbare pasientgrupper som ikke oppnår god beskyttelse gjennom egen vaksinasjon. 

7.8 Referanser

  1. Folkehelseinstituttet. Planveileder for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i kommuner og helseforetak. Oslo: 2016. 
  2. Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet. Nasjonal beredskapsplan pandemisk influensa. 2014.
  3. Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram av 2. oktober 2009 nr. 1229. Tilgjengelig fra: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20091002-1229.html
  4. SAGE Working Group on influenza vaccines and immunization. Background Paper on Influenza Vaccines and Immunization Geneve: SAGE 2012. Tilgjengelig fra: http://www.who.int/immunization/sage/meetings/2012/april/1_Background_Paper_Mar26_v13_cleaned.pdf
  5. World Health Organization. Prevention and control of influenza pandemics and annual epidemics. Fifty-sixth World Health Assembly, WHA 5619; Agenda item 14-4, 28 May 20032003.
  6. ECDC. Implementation of the Council Recommendation on seasonal influenza vaccination (2009/1019/EU). Stockholm: European Centre for Disease Prevention and Control; 2014.
  7. Nokleby H, Nicoll A. Risk groups and other target groups - preliminary ECDC guidance for developing influenza vaccination recommendations for the season 2010-11. Euro Surveill 2010;15(12).
  8. World Health Organization (WHO). Global Influenza Programme (GIP). Tilgjengelig fra: http://www.who.int/influenza/en/
  9. WHO. Vaccines against influenza WHO position paper - November 2012. WER - Weekly Epidemiological Record 2012;87(47):461-76.
  10. European Centre for Disease Prevention and Control. ECDC Scientific advice on seasonal influenza vaccination of children and pregnant women. Stockholm2012.
  11. Forskrift av 18. desember 2009 om legemidler. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-12-18-1839?q=legemiddelforskriften
  12. Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav av 6. desember 2011. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1357?q=utførelse
  13. Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten av 17. juni 2005 nr. 610 Tilgjengelig fra: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20050617-0610.html
  14. Arbeidstilsynet. Veiledning om biologiske faktorer. 2006. Tilgjengelig fra: http://www.arbeidstilsynet.no/artikkel.html?tid=78908
  15. European Centre for Disease Prevention and Control. Seasonal influenza vaccination and antiviral use in Europe – Overview of vaccination recommendations and coverage rates in the EU Member States for the 2013–14 and 2014–15 influenza seasons. Stockholm: ECDC 2016. Tilgjengelig fra: http://ecdc.europa.eu/en/publications/Publications/Seasonal-influenza-vaccination-antiviral-use-europe.pdf
  16. Grohskopf LA, Sokolow LZ, Broder KR, Olsen SJ, Karron RA, Jernigan DB, et al. Prevention and Control of Seasonal Influenza with Vaccines. MMWR Recomm Rep 2016;65(5):1-54.
  17. Australian Technical Advisory Group on Immunisation (ATAGI). The Australian Immunisation Handbook 10th Edition 2016. Tilgjengelig fra: http://www.immunise.health.gov.au/internet/immunise/publishing.nsf/Content/Handbook10-home