Nyresvikt og vaksinasjon

Hepatitt B-vaksine er indisert på grunn av økt smitterisiko i forbindelse med hemodialyse. Fordi personer med nyresvikt vanligvis responderer dårlig på vaksiner, anbefales firedoseregime, og det kan være aktuelt med dobbel dosestørrelse, se preparatomtaler på www.legemiddelverket.no eller i Felleskatalogen.

For personer 15 år og eldre med nyresvikt anbefales vaksinen Fendrix i firedoseregime. Hepatitt B-vaksine dekkes av Folketrygden, og rekvireres fra Folkehelseinstituttet på blå resept for denne pasientgruppen.

Pasienter med nyresvikt anbefales også influensa- og pneumokokkvaksinasjon.

Kronisk leversykdom og vaksinasjon

Ved kronisk leversykdom bør hepatitter unngås. Både enkeltkomponentvaksinene og kombinasjonsvaksine mot hepatitt A og B dekkes av Folketrygden, og rekvireres fra Folkehelseinstituttet på blå resept.

Pasienter med kronisk leversykdom anbefales også influensa- og pneumokokkvaksinasjon.

Reumatiske sykdommer og vaksinasjon

Alle ikke-levende vaksiner kan gis på vanlig måte. Influensavaksine og pneumokokkvaksine bør tilbys.

Det anbefales å være tilbakeholdende med å gi levende vaksine når sykdommen er i aktiv fase, uavhengig av om pasienten bruker immunsupprimerende medikamenter. Levende vaksiner bør ikke gis før tidligst 6 uker etter avsluttet immunsuppressiv behandling. De fleste tilfeller av barneleddgikt går i remisjon (blir helt friske). Levende vaksiner, som i barnevaksinasjonsprogrammet er MMR og BCG, kan derfor vanligvis gis på et senere tidspunkt.

Hvis det er stor risiko for tuberkulosesmitte kan det likevel vurderes å vaksinere et barn i aktiv sykdomsfase. Avgjørelsen må tas i samråd med barnets behandlende lege [1]. Barn som ikke har antistoffer mot vannkopper bør vaksineres hvis tilstanden tillater det [2]. Pneumokokkvaksine bør tilbys, unntatt hvis den immunsupprimerende behandlingen antas å være kortvarig (inntil 6 måneder) [2]. Se også kapittel om pneumokokkvaksine i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell (FHI).