Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell

Vaksinasjon og samtidig bruk av andre legemidler

Om vaksinering av personer som bruker andre legemidler. Det er få legemidler som interfererer med vaksiner, men det er viktig å være oppmerksom på legemiddelgrupper som kan hindre effekt av vaksinen eller som medfører risiko for generalisert infeksjon med virus eller bakterier fra levende vaksiner.

Hopp til innhold

Det er få legemidler som interfererer med vaksiner, men det er viktig å være oppmerksom på de legemiddelgruppene som kan hindre effekt av vaksinen eller som medfører risiko for generalisert infeksjon med levende virus eller bakterier i vaksinen.

Antibiotika og kjemoterapeutika

 Antibiotika og kjemoterapeutika kan inaktivere levende bakterievaksiner. I praksis gjelder det nesten bare oral tyfoidvaksine, som kan inaktiveres av en rekke antibiotika og malariamidler. BCG inaktiveres av legemidler som virker mot tuberkulose.

Blodprodukter

Blodprodukter (blodtransfusjon, koagulasjonsfaktorinfusjon, immunglobuliner) kan nøytralisere levende virusvaksiner. Immunglobuliner bør derfor ikke gis samtidig med levende virusvaksiner som injiseres. Det bør gå minst tre måneder fra tilførsel av antistoffholdige blodprodukter til injeksjon med levende virusvaksine. Dette gjelder ikke for monoklonale antistoffer (som Synagis). Det gjelder heller ikke for rotavirusvaksinen som gis i munnen. Etter vaksinasjon med levende virusvaksine som injiseres bør det gå tre uker før tilførsel av normalt immunglobulin eller andre blodprodukter, hvis en slik utsettelse er medisinsk forsvarlig. Hvis det vurderes som nødvendig å gi en levende virusvaksine mindre enn 3 måneder etter et blodprodukt, anbefales det å gjenta vaksinasjonen senere, eller evt. undersøke serumantistoffnivået. I praksis er det ikke noe problem for gulfebervaksine, fordi blodgivere i vår del av verden har lave gulfeberantistoffnivåer.

Antikoagulasjonsmidler

Antikoagulasjonsmidler (warfarin) er studert i forbindelse med influensavaksinasjon for å dokumentere at vaksinasjon er effektivt og ufarlig. Det er ikke funnet noen forskjell i immunrespons eller forekomst av lokalreaksjoner på stikkstedet når s.c. og i.m. vaksinasjon sammenlignes [1]. Imidlertid er det i noen studier funnet litt endret antikoagulasjonseffekt første måneden etter influensavaksinasjon, noe som antyder at hyppigere INR-måling kan være gunstig i forbindelse med influensavaksinasjon [2;3].

Legemidler som påvirker immunsystemet

Legemidler som påvirker immunsystemet (kortikosteroider, cytostatika og andre immunmodulerende legemidler) kan ha betydning for alle levende vaksiner, i det risikoen for generalisert vaksine(virus)infeksjon øker når immunsystemet svekkes. Det anbefales at vaksinasjon med levende vaksiner i størst mulig utstrekning fullføres i god tid før immunsupprimerende behandling påbegynnes. Kortikosteroider brukes til behandling av astma, reumatiske lidelser o.a. Immunforsvaret påvirkes ikke av lokale steroider, inhalasjonssteroider i moderat dose, systemiske steroider i fysiologisk dose (substitusjonsbehandling) eller systemisk behandling i mindre enn 2 uker. Immunforsvaret påvirkes av systemisk dose ≥ 2 mg/kg eller 20 mg/dag i 2 ukers tid eller mer, og av inhalasjonssteroider tilsvarende ≥ 800 µg kortison/dag. Hver pasient må vurderes individuelt.

Immunmodulerende legemidler kan også påvirke immunresponsen. Pasienter som bruker moderate steroiddoser responderer tilfredsstillende på de fleste vaksiner. Det er holdepunkter for at høyere doser kortikosteroider, cytostatika og biologiske legemidler kan føre til dårlig respons på vaksiner, men kunnskapen om det er begrenset [6-8]. Mistanke om risiko for dårlig vaksinerespons utgjør ikke kontraindikasjon mot en vaksine som er indisert.

Legemidler brukt til allergivaksinasjon / hyposensibilisering

Et stadig økende antall barn og voksne får behandling med allergenspesifikk immunterapi (SIT). Metoden omtales også ofte som hyposensibilisering, desensibilisering og allergivaksinasjon. I engelskspråklig litteratur betegnes administrasjonsmetodene som henholdsvis «subcutaneous immunotherapy» (bruk av allergenekstrakt) og «sublingual immunotherapy» (smeltetablett) forkortet SCIT og SLIT [9]. Under behandlingen gis medikamentet som brukes gjentatte ganger over en lengre periode, og kan sammenfalle med tidspunkt hvor det skal gis vaksine.

  • Ved allergibehandling i form av allergenekstrakt (SCIT) er det usikkert om disse medikamentene kan interferere med vaksiner. Det er derfor valgt intervaller basert på en teoretisk vurdering ut fra et føre-var-prinsipp.
  • For allergibehandling med smeltetabletter (SLIT) er risiko for interaksjon med vaksiner vurdert som lite sannsynlig.

Hjelp til å vurdere interaksjonspotensialet: Interaksjonsanalysen i Felleskatalogen.

Eventuell vaksinasjon av en person som er under behandling med allergenspesifikk immunterapi bør avklares med behandlende allergilege. 

Produktomtalen (SPC) for det aktuelle preparatet som benyttes i allergibehandlingen angir hvor lange intervallene bør være og er retningsgivende i det enkelte tilfellet.

Anbefalte intervaller mellom injeksjon av de vanligste brukte allergenekstrakter og vaksinasjoner:

  • Det skal gå minst 1 uke fra man har gitt en dose allergenekstrakt til man gir en vaksine [9-13].
  • Fra vaksine er gitt skal man vente 3 uker før man gir en ny dose allergenekstrakt [12;13].

I praksis betyr dette at i startfasen av hyposensibiliseringen, når det gis ukentlige doser, bør man ikke gi vanlige vaksiner. Så snart pasienten er i vedlikeholdsfasen blir intervallene mellom allergenekstraktdosene lengre, vanligvis 6 uker, og da rekker man å vaksinere innenfor disse tidsvinduene. Er det en livsviktig vaksine (stivkrampe, hepatitt B etter eksponering e.l.), så skal disse selvsagt gis uavhengig av hyposensibiliseringsregimet. 

Referanser

1. Delafuente JC, Davis JA, Meuleman JR, Jones RA. Influenza vaccination and warfarin anticoagulation: a comparison of subcutaneous and intramuscular routes of administration in elderly men. Pharmacotherapy 1998;18(3):631-6.

2. Poli D, Chiarugi L, Capanni M, Antonucci E, Abbate R, Gensini GF, et al. Need of more frequent International Normalized Ratio monitoring in elderly patients on long-term anticoagulant therapy after influenza vaccination. Blood CoagulFibrinolysis 2002;13(4):297-300.

3. Kuo AM, Brown JN, Clinard V. Effect of influenza vaccination on international normalized ratio during chronic warfarin therapy. J Clin Pharm Ther 2012;37(5):505-9.

6. Ring A, Marx G, Steer C, Harper P. Influenza vaccination and chemotherapy: a shot in the dark? SupportCare Cancer 2002;10(6):462-5.

7. Immunisation of the Immunocompromised Child. London: Royal College of Paediatrics and Child Health; 2002.

8. Nokleby H. Vaksinasjon av pasienter med nedsatt immunforsvar. TidsskrNor Laegeforen 2002;122(28):2711-2.

9. Roald Bolle, Aud Berstad, Erik Florvaag, Sverre Steinsvåg, Norsk Forening for Allergologi og Immunpatologi. Praktisk veileder i allergivaksinasjon, 2. utgave 2011. Norsk kvalitetssikringsdokument for Hyposensibilisering – Allergenspesifikk immunterapi – Allergivaksinasjon

10. Alvarez-Cuesta E, Bousquet J, Canonica GW, Durham SR, Malling HJ, Valovirta E; EAACI, Immunotherapy Task Force. Standards for practical allergen-specific immunotherapy. Allergy. 2006;61 Suppl 82:1-20.

11. Pfaar O et al. German treatment guideline: Guideline on allergen-specific immunotherapy in IgE-mediated allergic diseases. Allergo J Int 2014;23:282-319

12. Alutard SQ Bjørk preparatomtale (SPC), [lest 04.02.18]. Tilgjengelig fra: https://www.legemiddelsok.no/_layouts/15/Preparatomtaler/Spc/0000-06958.pdf

13. Alutard SQ Timotei  preparatomtale (SPC), [lest 04.02.18]. Tilgjengelig fra: https://www.legemiddelsok.no/_layouts/15/Preparatomtaler/Spc/0000-06959.pdf