Tidligere straksallergisk reaksjon på vaksine 

En anafylaktisk reaksjon på en vaksine eller innholdsstoffer i vaksinen utgjør vanligvis kontraindikasjon mot gjentatt bruk av samme vaksine. Hvis en person som tidligere har opplevd alvorlige straksallergiske vaksinereaksjoner har behov for ny dose med samme type vaksine, må nytten ved vaksinasjon i det konkrete tilfellet vurderes mot risikoen for en alvorlig allergisk reaksjon. Ofte vil forlenget observasjonstid (1 time) og økt anafylaksiberedskap på legekontoret eller helsestasjonen være nok til at det er forsvarlig å vaksinere. 

Ved andre sikre eller mistenkte straksallergiske reaksjoner kan det være aktuelt å gi neste vaksinedose med utvidet beredskap (lege til stede) og forlenget observasjonstid (1 time), eller i meget sjeldne tilfeller å utføre vaksinasjonen på sykehus. 

Tidligere allergisk reaksjon på annet enn vaksine 

Enhver injeksjon av fremmede stoffer kan føre til allergiske reaksjoner. Personer som tidligere har hatt allergisk reaksjon på noe som helst, kan ha økt risiko for å reagere allergisk på et nytt stoff. Likevel er allergiske reaksjoner på vaksine sjelden. De fleste personer med allergi reagerer ikke på stoffer som finnes i noen av vaksinene, men på pollen, dyreepitel, muggsopp og matvarer. Hovedregelen er derfor at personer med allergi kan og bør vaksineres på samme måte som alle andre. Personer som tidligere har opplevd alvorlig straksallergisk/anafylaktisk reaksjon (uansett agens), bør imidlertid få utført enhver vaksinasjon under utvidet allergiberedskap, med lege til stede i huset og forlenget observasjonstid (1 time).

• Se også kapittel om bivirkninger etter vaksinasjon i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell (FHI).  

Kjent allergi mot innholdsstoffer i vaksinen eller emballasjen 

Mer detaljert vurdering må gjøres for personer som tidligere har reagert allergisk på noe som finnes i vaksinen. Aktuelle stoffer kan være: 

• Eggproteiner. Noen virusvaksiner er framstilt ved dyrkning av virus på befruktede hønseegg (vaksine mot influensa, gulfeber og skogflåttencefalitt). I disse vaksinene forekommer spormengder av proteiner fra egg. Det dreier seg om så små mengder at det er uten betydning for personer med mindre alvorlig allergi mot egg (forverrelse av eksem, tarmsymptomer, positiv prikktest eller RAST på egg osv.). Men det kan være av betydning for de få som ved inntak av egg får alvorlige straksallergiske reaksjoner (generell urtikaria, astma eller annet pustebesvær, anafylaktiske reaksjoner). I slike tilfeller må det gjøres en risikoavveining. Ingen av komponentene i MMR-vaksine er dyrket på egg. Det må understrekes at de aller fleste kan og bør vaksineres på helt vanlig måte [1-4].

• Antibiotika (oftest neomycin) tilsettes enkelte virusvaksiner for å hindre bakterievekst. Allergi mot aktuelle antibiotika er nesten alltid kontaktallergi, og har ikke betydning i vaksinesammenheng. Vaksiner er aldri tilsatt midler som benyttes til systemisk behandling av mennesker i vår del av verden.

• Formalin benyttes til inaktivering av bakterier eller virus i forbindelse med vaksineproduksjon. Spormengder kan være igjen selv om det aller meste er fjernet i flere renseprosesser. Allergi mot formalin er nesten alltid kontaktallergi og medfører ikke kontraindikasjon mot bruk av vaksinen.

• Tiomersal er en kvikksølvforbindelse som har vært tilsatt vaksiner for å hindre bakterievekst, enten under produksjonsprosessen eller senere. Tiomersalallergi forekommer, men risikoen for alvorlige vaksinereaksjoner synes ikke å være større hos personer med tiomersalallergi enn hos andre [5]. Det er ingen vaksiner med markedsføringstillatelse i Norge nå som inneholder tiomersal.

• Aluminiumsalter er tilsatt som adjuvans i flere vaksiner. Allergi mot aluminium forekommer, og antas i mange tilfeller å skyldes injeksjon av aluminiumholdige vaksiner eller hyposensibiliseringsekstrakter. Den allergiske reaksjonen viser seg som kløende granulomer på injeksjonsstedet [6]. Systemiske reaksjoner er ikke beskrevet. I Norge har det alltid vært anbefalt å sette aluminiumholdige vaksiner intramuskulært, og det reduserer risikoen for allergiutvikling.

• Lateks kan finnes i sprøytestempler, sprøytehetter, propper, etc. Det kan være snakk om spormengder, som ikke er nevnt i preparatomtale/pakningsvedlegg. Det er teoretisk mulig at lateksprotein kan gi allergiske reaksjoner ved vaksinasjon av latekssensitive personer, men risikoen anses å være ekstremt liten. Som en forsiktighetsregel anbefales det at personer med tidligere alvorlige (anafylaktiske) reaksjoner på lateks ikke gis vaksiner med mindre fordelen oppveier for risikoen. Personer med alle andre typer lateksallergi (for eksempel tidligere kontaktallergi) kan vaksineres som normalt.

Hvis en person tidligere har opplevd alvorlige straksallergiske reaksjoner på stoffer som inngår i en vaksine, må nytten ved vaksinasjon i det konkrete tilfellet vurderes mot risikoen for en alvorlig allergisk reaksjon. Ofte vil forlenget observasjonstid (1 time) og økt anafylaksiberedskap på legekontoret eller helsestasjonen være nok til at det er forsvarlig å vaksinere. 

Film: Simulering av vasovagal reaksjon og anafylaksi etter vaksinering